Her kan man få med seg hva dette ubehaget vi kvinner må ha og tips til å få bort smerter.
Menstruasjon, ofte bare kalt mens eller mensen, er en månedlig blødning fra livmoren hos jenter og kvinner i fruktbar alder som ikke er gravide. Menstruasjonen er en del av menstruasjonssyklusen, som er en fysiologisk syklus, det vil si et regelmessig gjentatt forløp i kroppen, som er styrt av kjønnshormoner. Selve menstruasjonssyklusen er en nødvendig prosess for reproduksjon, altså å lage barn, men mensen er tegn på at kvinnen ikke er gravid. Blødningen oppstår når et modent egg, som er en kvinnelig kjønnscelle, frigjøres fra eggstokkene (ovariene) under eggløsningen (ovulasjonen) og egget ikke blir befruktet av sæd fra en mann. Istedenfor å feste seg til livmorslimhinnen, blir det ubefruktede egget da skylt ut sammen med hinnen og blod.
Gjennomsnittsalderen for den første menstruasjonen er 13 år, men den kan typisk oppstå mellom 8 og 18 års alder. Det kan gå en stund fra en jente får sin første menstruasjon til menstruasjonssyklusen stabiliserer seg på rundt 28 dager. Menstruasjon kan bli mer uregelmessig i årene frem til overgangsalder, når den stopper helt, og kvinnen ikke lenger er fruktbar. Overgangsalderen inntreffer vanligvis mellom slutten 40-årene og begynnelsen av 50-årene i vestlige land.
Regelmessig menstruasjon varer i noen få dager, vanligvis 3 til 5 dager, men alt fra 2 til 8 dager er ansett som normalt. Den gjennomsnittlige menstruasjonssyklusen er 28 dager lang fra den første dagen i en menstruasjon til første dag i neste. En normal menstruasjonssyklus er vanligvis mellom 21 og 35 dager mellom menstruasjonene.
Det gjennomsnittlige volumet av menstruasjonsvæske under en månedlig menstruasjon er 35 milliliter, men alt mellom 10 og 80 milliliter regnes som normalt. Menstruasjonsvæske er det riktige navnet for utfloden under menstruasjonen selv om mange foretrekker å referere til det som menstruasjonsblod. Menstruasjonsvæske inneholder noe blod, samt slim fra livmorhalsslimhinnen, vaginalsekreter og endometrievev. Menstruasjonsvæske er rødbrun, en litt mørkere farge enn blod.
Mange kvinner kan også merke klumper av blod eller utstøting av livmorslimhinnen under menstruasjon. Dette vises som små biter av vev blandet med blod. Noen ganger kan koagulert blod eller livmorslimhinnevev feilaktig oppfattes som en tidlig spontanabort av et foster. Et enzym kalt plasmin i livmorslimhinnen hemmer for det meste blodet fra å levre seg.
Mengden av jern som går tapt via menstruasjonsvæske er relativt ubetydelig for de fleste kvinner. I en studie ble premenopausale kvinner som viste symptomer på jernmangel, undersøkt med endoskopi. 86% av dem hadde en form for tarmsykdom og var i fare for å bli feildiagnostisert bare fordi de hadde mensen.
En syklus varer hos de fleste kvinner i 28 dager, men dette kan variere fra kvinne til kvinne. Syklusen deles opp i to hovedfaser (før og etter eggløsningen (ovulasjonen). I løpet av menstruasjonssyklusen modnes et egg, det vil si et anlegg eller eggcelle, og livmoren forbereder seg på å ta imot egget i tilfelle det blir befruktet.
Menstruasjonssyklusen er styrt av forskjellige hormoner som dominerer i blodet i ulike deler av syklusen. I den første halvdelen skilles et follikkelstimulerende hormon (FSH) ut fra hypofysen og østrogen fra eggstokkene virker på livmoren. I andre halvdel produserer hypofysen et luteiniserende hormon (LH), og det dannes progesteron i eggstokkene.
Ved befruktning dannes morkaken som produserer HCG, humant chorion gonadotropin.
I takt med menssyklusen kan man oppleve både fysiske og psykiske endringer. Det kan dreie seg om økt energi rundt eggløsning, smerter i forbindelse med kramper i livmoren i forkant av mensen, væskeansamlinger, endringer i seksualdrift, tretthet under mensen, ømme bryster eller kvalme. Vanligvis er slike opplevelser milde, og noen kvinner merker veldig få fysiske endringer knyttet til menstruasjon. Et sunt kosthold, redusert forbruk av salt, koffein og alkohol, og regelmessig mosjon er ofte effektivt for å kontrollere disse fysiske endringene. Hvordan menstruasjonen oppleves varierer fra person til person og fra syklus til syklus.
Mange kvinner merker ikke stort til menstruasjonen, men en del kvinner opplever smertefulle livmorkramper under menstruasjon. Musklene i livmoren, og magemusklene rundt livmoren, trekker seg sammen for å skyve menstruasjonsvæske ut av livmoren. Sammentrekningene er produsert av vevet i livmoren, som antas å frigjøre et overskudd av fettsyrer kalt prostaglandiner som stimulerer musklene og fører til sammentrekninger. Dette kalles primær dysmenoré. Primær dysmenoré begynner vanligvis innen et år eller to etter første menstruasjon. Det kan fortsette inntil overgangsalderen, men mange opplever at symptomene på dysmenoré gradvis avtar etter midten av 20-årene. Hvis smertene oppstår mellom menstruasjonene, eller varer lenger enn de første dagene av perioden, kalles det sekundær dysmenoré.
Symptomer på dysmenoré kan være svært hemmende for noen kvinner. Det er ukjent hvorfor dette skjer hos noen og ikke hos andre. Alvorlige symptomer kan være smerter som sprer seg til hoftene, korsryggen og lårene, kvalme og hyppig diaré eller forstoppelse. Behandlinger rettes inn mot overflødig prostaglandin, ved hjelp av anti-prostaglandinmedisiner eller p-piller. Ikkesteroid antiinflammatorisk middel, for eksempel ibuprofen og naproksen, kan lette symptomene.
Kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger (menorragi) kan oppleve symptomer på jernmangelanemi. De vil kunne oppleve tretthet, mangel på appetitt, forstoppelse, irritabilitet og blekhet. I slike tilfeller kan jerntabletter være til god hjelp i tillegg til at man må ha fokus på kosthold med jernholdig mat. Det er spesielt vanlig med kraftige menstruasjonsblødninger rett etter at mensen intreffer første gang og i perioden før menopausen.
Samtidig som kraftig menstruasjon kan være en årsak til jernmangel så er et av symptomene på jernmangel også en økt risiko for kraftige blødninger. Jern hjelper blodårene å trekke seg sammen, noe som er nødvendig for å bremse blodstrømmen når du har mensen. Jernmangelen kan altså inntreffe før menstruasjonsblødningene blir kraftige, og faktisk være en årsak til problemet
Enkelte opplever følelsesmessige forstyrrelser knyttet til menstruasjonen. Disse kan være irritabilitet, tretthet, eller følsomhet (dvs. at man lett tar til tårene). Et lignende spenn av emosjonelle utslag og humørsvingninger er forbundet med graviditet. Det anslås at mellom 3% og 30% av menstruerende kvinner opplever PMS.
I noen tilfeller kan sterkere fysiske og følelsesmessige eller psykiske opplevelser bli hemmende. Symptomer på premenstruelt syndrom kan inkludere betydelige menstruasjonssmerter (dysmenoré), migrene, hodepine og alvorlig depresjon. Dysmenoré, eller alvorlig livmorsmerter, er spesielt vanlig for ungdom og unge kvinner (en studie fant at 67,2% av jenter i alderen 13-19 lider av det). Dette fenomenet kalles premenstruelt syndrom. Mer alvorlige symptomer kan klassifiseres som premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).
Menstruasjon og kultur:
Mange religioner har menstruasjonsrelaterte tradisjoner. Disse kan være forbud mot visse handlinger under menstruasjon (for eksempel samleie i noen retninger av jødedommen og islam), eller ritualer som skal utføres på slutten av hver menstruasjon (for eksempel mikvé i jødedommen og ghusl i islam). Noen tradisjonelle samfunn isolerer kvinner i egne hus, menstruasjonshytter, som er reservert for dette formålet. I hinduismen er det også mislikt at en menstruerende kvinne går til et tempel og utfører pooja (bønn) eller gjør pooja på religiøse begivenheter. Sarasvati, den hinduistiske gudinnen for kunnskap, er forbundet med menstruasjon.
Historisk sett kunne en menstruerende kvinne bli ansett som hellig og mektig, med økte klarsynte evner og styrke til å helbrede syke. Ifølge cherokeetradisjoner var menstruasjonsblod en kilde til feminin styrke, og hadde makt til å ødelegge fiender. I antikkens Roma skrev Plinius den eldre at en menstruerende kvinne som avdekker kroppen sin, kan skremme bort haglstormer, virvelvinder og lyn. Hvis hun kler seg naken og går rundt i åkeren, vil larver, insekter og biller falle av stråene. Menstruasjonsblod er spesielt farlig for mannens styrke. I Afrika har menstruasjonsblod blitt brukt i de kraftigste magiske amuletter både til renselse og ødeleggelse.
Tips til smertestillende; Ta en tablett 3 dager før du får mensen det vil dempe smertene (Naproxen Mylan)
Marikåpe te drikker du en uke før du får mensen. Man får kjøpt det i helsekostbutikker. Har du varmeflaske vil den også få vekk smerten.