De ettertraktede horene episode 3

Det var i begynnelsen av mars. Våren var kommet. Skyfritt med en varme på 15 grader. London viste seg fra sin beste side når det gjaldt været. Det var kø med biler som var på vei ut av sentrum, så det var mye eksos som kom ut av bilene. Man kunne lett få hodepine hvis man ikke var vant til luften her.

Hyde Park er et herlig sted for å ta seg en tur eller en treningsøkt. Grønne plener med store åpne flater. Serpentine Lake, er en innsjø som ligger midt i parken.

Det er alltid masse folk der. Louise gikk tur med hunden Jason, som var en sjefer. Hun lot den gå løs, fordi han var vel oppdratt. Jason kom alltid løpende når hun ropte på ham. Bikkja hadde løpt under noen store busker og blitt værende der litt lenge syntes Louise. Hun ropte på ham, men han kom ikke, så hun gikk bort til ham og fikk se bikkja drive å grave i jorda. Louise tok tak i halsbåndet og måtte ta i et tak for å dra han bort, men det var vanskelig fordi han var helt oppslukt av å grave. Til slutt fikk hun dratt ham vekk og da så hun en arm. Hun følte et grøss, og løp vekk fra stedet med bikkja etter, stoppet og fikk igjen pusten, fisket opp mobilen fra innerlommen og ringte politiet.

Pete satt på kontoret og gikk igjennom noen bunker papirarbeid, da telefonen ringte. Det var sjefen hans som fortalte om funnet av en ny kvinne i Hyde Park. Kunne han ta seg av det?

Pete la på røret og ringte Johnny og ba ham møte ham utenfor ved bilen. Johnny hadde jobbet i trafikkpolitiet, men hadde gjort en bra jobb med å hjelpe til med etterforskningen av en korrupt advokat og noen bankranere, så nå jobbet han som etterforsker. Da de kom til Hyde Park, var det et par betjenter der og en patolog. Pete og Johnny gikk bort til ham og Pete spurte: – Nå Rob, hva har vi her?

Rob nikket. – En kvinne i 20 årene, mørk og slank. Organer har blitt fjernet.

Pete klødde seg i hodet. – Denne personen som tar ut organer, det må vel ha vært en jobb som blir utført av en profesjonell?

– Det kan du banne på, svarte Rob. – Jeg skal ta med henne og gjøre mer grovarbeid, men det ser ut som det samme som jeg har sett på de tre andre døde prostituerte kvinnene. Hun ble drept rundt 24:00 i natt.

Pete takket og gikk bort til kvinnen som hadde funnet liket.

Han smilte beroligende til henne da han sa: – Beklager at du må gå igjennom dette, men for å finne morderen, trenger vi all opplysninger vi kan få.

Louise nikket og svarte på spørsmål fra Pete.

Fire prostituerte hadde blitt drept, og flere organer var blitt fjernet fra kroppene deres. Det hadde vært vanskelig å finne spor og Pete hadde ikke så mye å gå etter. Å lete etter en morderisk kirurg, patolog eller hva, ble nesten som å lete etter en nål i en høystakk. Han eller hun måtte være en profesjonell, som fikk gjort sakene sine uten å legge igjen et eneste spor. Alle de døde kvinnene var funnet i Hyde Park.

Lizzy sto i en juvelbutikk på Piccadilly og hjalp en eldre kvinne. Innehaveren hadde spurt henne om hun kunne hjelpe ham, fordi han var ikke sikker på partneren sin. Thomas hadde plutselig forandret personlighet, men Robert hadde ikke fått noe ut av ham. Thomas hadde sagt at han var sliten og at ting ville bli bedre. Så Lizzy jobbet der for å hjelpe til å finne ut av mysteriet. Robert hadde lest om Lizzy’s etterforskning i avisen, hvor hun hadde hjulpet politiet med å fange en korrupt politimann, en korrupt advokat og to bankranere. Han hadde besøkt henne en ettermiddag og blitt overasket over hvor varm og hyggelig hun var som person og den måten hun tok ham seriøst. Da han hadde spurt henne, hadde Lizzy svart ja med det samme. Hun hadde jobbet der i to uker nå, men hadde ikke kommet over noe mistenkelig og det ergret henne. Hun hadde fulgt etter ham hver gang etter stengetid, men da hadde han dratt rett hjem. Robert hadde dratt. Thomas var på kontoret og Lizzy var i butikken og hjalp kunder.

Det var stengetid og Lizzy hadde sagt farvel til Thomas.

Hun satt i bilen som var parkert bak butikken. Hun hadde skiftet til en sort treningsdrakt og sorte joggesko og ventet. En halv time senere kom Thomas ut bakveien og satte seg i en rød Renault Megane og kjørte. Lizzy fulgte etter. Da ringte mobilen, hun bannet, hun hadde glemt å slå den av. – Ja, det er Lizzy her.

– Hei Lizzy, det er Johnny, vil du ha kinesisk take away til middag?

Det høres fint ut, men jeg vet ikke helt når jeg kommer hjem, jeg har en følelse av at jeg skal oppklare et mysterium. Jeg ringer senere, så brøt hun forbindelsen.

Johnny la på og tenkte sitt da han fant frem menyen.

Lizzy fulgte Thomas mot havnen Cambden Lock. Hun saknet farten og parkerte. Hun gikk forsiktig nedover mot bryggen. Der så hun bilen til Thomas parkert ved en brakke. Hun gikk mot den og heiste seg opp til vinduet. Der så hun Thomas og en annen fyr. Thomas la en sort koffert på bordet og åpnet den, der lå det penger. Den andre mannen åpnet sin koffert og der var det flere poser med hvitt pulver. Stoff, tenkte Lizzy og slapp seg ned fra vinduet. Hun fisket opp mobilen og ringte Elaine ved Scotland Yard. Lizzy fikk tak i henne etter to ring. Hun fortalte henne om situasjonen. Så brøt hun forbindelsen og gikk mot døren med revolveren i hånden. Hun åpnet døren og sa:

– Mine herrer, nå er det slutt på deres fortninger.

Begge mennene skvatt og stirret på Lizzy.

– Jøss, er det ikke du som jobber i butikken? Spurte Thomas.

Lizzy smilte. – Ja det er nok det. Robert ville at jeg skulle jobbe i butikken for å finne ut av hva du bedrev med. Han visste det var et eller annet med deg, du hadde forandret personlighet og jeg vet hvorfor, de greiene der er noe dritt, du blir helt ødelagt av det. Jeg skjønner at du er hekta Thomas.

Thomas bare stirret på henne mens den andre prøvde og komme seg unna, men Lizzy brukte judo på ham, og nå lå han på gulvet bundet med tau, som Lizzy hadde funnet i brakken.

– Jeg har ringt Scotland Yard og de er på vei.

Thomas satt i en stol med hodet i hendene. Lizzy hørte politisirener og gikk ut. Elaine kom ut av bilen sammen med to andre betjenter.

– Hei Elaine, ta en titt der inne. De gikk inn og Elaine stirret spørrende på Lizzy mens betjentene tok seg av mennene og koffertene.

Elaine ville at hun skulle bli med til Scotland Yard. Så hun fulgte etter dem i sin egen bil. Mens hun kjørte ringte hun til Robert og fortalte den dårlige nyheten om Thomas. Robert ble ut av seg. At han ikke visste noe om narkotika problemet hans, syntes han var forferdelig.

– Jeg kommer innom senere hvis det er greit?

– Helt i orden, svarte Robert.

Hun møtte Pete utenfor Scotland Yard. Hun smilte. – Hei på deg gamle ørn.

Pete blunket: – Nå hva gjør du her?

– Et problem som jeg har løst. Har hjulpet en innehaver i en juvelbutikk. Du hører nok om det, sa hun og vinket.

Pete så etter henne. Hun satte seg i bilen og kjørte.

Han ristet betenkt på hodet og gikk inn og der fikk han høre om Lizzy. Pete måtte smile og tenkte med seg selv, hadde hun jobbet i politiet ville hun ha laget hodebry for mange.

Lizzy satt i en stol hos Robert med en kopp te.

– Thomas skal få hjelp med problemet sitt. Han trenger behandling.

– Takk for det, sa Robert. – Jeg vil gjerne ha ham tilbake til butikken når han er frisk igjen. Det er en ting jeg må spørre deg om? Kunne du tenke deg å jobbe litt mer til jeg finner en annen? Hvis du har tid?

– Selvfølgelig Robert, det kan jeg gjøre.

– Takk skal du ha!

Da hun kjørte hjemover, ringte hun til Johnny.

– Hei Johnny, saken er løst og nå er jeg på vei hjem.

– Ok, da bestiller jeg noe kinesisk.

– Det høres deilig ut, og brøt forbindelsen og satte opp farten.

Han så på pasienten, nikket med hodet og tenkte tilfreds, nå blir foreldrene hennes lykkelige. Kirurgen var akkurat ferdig med operasjonen. Pasienten hadde trengt et hjertet, og han hadde funnet et. Nå følte han et skikkelig kikk fordi han hadde reddet et liv. Hun ville våkne snart. Sykepleieren trillet pasienten inn på rommet der foreldrene hennes satt og ventet.

Lizzy og Johnny satt på takterrassen og spiste kinesisk take away. Det var en nydelig kveld. Johnny satt i dype tanker, han hørte ikke etter når Lizzy snakket til ham.

– Johnny, sover du?

– Hva? Han stirret på henne.

Hun smilte til ham. – Mye å gjøre på jobben?

Johnny nikket. – Det har dukket opp enda et lik, men vi har ikke kommet noe lengre i saken, og det er frustrerende.

Lizzy gliste da hun spurte: – Trenger dere hjelp?

Johnny så hvordan øynene hennes glitret. Han måtte le.

– Vet ikke helt hva Pete vil si, du vet hvordan han er.

– Jeg kunne jobbe under dekning som prostituert.

Johnny stirret forferdet på henne. – Nei det gjør du ikke, vil du ende opp som de andre?

Lizzy tok hendene hans og så ham dypt inn i øynene. – Du kjenner meg, jeg vet hva jeg gjør og jeg kan passe på meg selv.

Johnny klemte hendene hennes og svarte: – Ja jeg kjenner deg og du kommer alltid opp i problemer.

Lizzy gliste igjen. – Jeg skal være forsiktig, det lover jeg. Tenk på hva jeg kan finne ut, hvis jeg blir kjent med disse jentene.

Johnny måtte innrømme at Lizzy hadde rett. Han nikket. – Ok vi har en avtale, men jeg tror ikke Pete vil like dette her.

Lizzy reiste seg opp å satt seg i fanget hans og ga ham et hett kyss på munnen.

Etterpå så hun ham i øynene og sa: – Pete trenger ikke å få vite noe.

– Jeg tror nok han vil få greie på det.

Lizzy smilte lurt tilbake.

Neste morgen sto Lizzy i juvelbutikken og lærte opp niesen til Robert, Nicole. Robert hadde vært på besøk hos søsteren og der hadde han spurt Nicole om hun ville jobbe for ham, og det ville hun. Hun studerte juss, men ville gjerne tjene penger ved siden av studiene. Det gikk ganske bra og lære henne opp, syntes Lizzy og det var hun glad for, hun ville gjerne gjøre en annen jobb. Hun trodde ikke det ville ta så lang tid før Nicole kunne overta jobben hennes. Det var en travel dag. Det virket som om folk ville ha smykker. Senere på dagen kom Pete innom.

Han smilte da han kom bort til disken og spurte: – Lizzy, kan vi ta en prat sammen?

Lizzy lurte på hva dette kunne være og svarte: – Det kan vi, følg meg. Han fulgte etter henne inn til et lite kontor. Lizzy satte seg ved bordet mens Pete sto lent mot døren og så tankefull på henne.

Lizzy så spørrende på ham. – Ja spytt ut mann.

Pete kremtet og begynte: – Jobbe under dekning, høres bra ut.

Lizzy stirret på ham.

– Du må ikke bli sint på Johnny, men jeg måtte tvinge det ut av ham.

Lizzy begynte å le. – Nei jeg er ikke sint på Johnny, men er ikke det en bra plan da? Jeg mener jeg kan få litt av hvert ut av disse jentene. Det er bedre jeg gjør sånne jobber, du vil vel ikke miste noen av dine kvinnelige betjenter? Hun smilte ertende.

Pete kremtet: – Selvfølgelig kan noen i politiet gjøre dette her, men du har nok rett, jeg tror jobben passer for deg. Han blunket til henne, men ble alvorlig og sa: – Lizzy, fire kvinner har blitt drept, jeg vil ikke at det skal bli flere. Hvis du gjør dette her må du ha på deg mikrofon.

Lizzy ristet på hodet. – Det ville være dumt men jeg har en liten diktafon jeg kan bruke, ingen vil merke den.

Pete tenkte seg om og sa: – Ok, men vær forsiktig og fortell Johnny eller meg om hvordan tingen ligger an, ok?

Lizzy reiste seg opp og ga Pete et kyss på kinnet og svarte: – Helt i orden, og ikke være redd, jeg vet hvordan jeg skal ta vare på meg selv.

Pete var ikke så sikker på det, men smilte da han gikk.

Lizzy gikk tilbake til disken.

Johnny satt i bilen, han hadde vært og besøkt en del sykehus etter en morderisk kirurg, men det hadde ikke vært lett. Han var sint på seg selv, han kunne ikke fatte hvordan Pete fikk det ut av ham, men Johnny visste at Pete hadde radar antenner, han følte det på seg når Lizzy fikk ideer. Han stoppet bilen på en rasteplass og fant mobilen, klokken var 16:00.

– Hei Lizzy, det er Johnny her, jeg beklager så mye, men av en eller annen grunn fikk Pete vite om planen din.

Lizzy hadde ledd og svart: – Helt i orden vennen min, han kom på besøk.

Det er ikke lett å komme unna han før du har sagt hemmeligheten din.

Johnny måtte smile. – Du har nok rett i det.

– Pete syntes det var greit med planen min, fortsatte hun og ville at jeg skulle ha mikrofon på meg, men jeg sa nei, jeg bruker diktafonen min.

– Ja den er fin, det er ingen som legger merke til den. Har vært på en del sykehus, men kirurgen med organene finnes ikke. Jeg lurer på hvilke pasienter det er som får disse organene?

Lizzy svarte: – Kanskje jeg finner ut noe.

– Ja, det hadde vært noe, svarte Johnny. Må inn på jobben, men er ferdig snart, skal jeg ta med noe indisk hjem?

– Mmm høres deilig ut. Vi sees, ha det så lenge.

– Ja, svarte Johnny, så brøt han forbindelsen. Han startet bilen og kjørte mot Scotland Yard.

Klokken var 21:00 da Lizzy gikk med raske skritt bortover Regent street, hun kapret en drosje som kjørte henne mot Piccadilly Circus. Hun hadde virkelig stasa seg opp. Med blond parykk, høyhælte støvletter som gikk oppover lårene. Et kort sort kjørt, en sort topp og en lang sort frakk som var av lateks. Hun var overdrevet sminket med rød leppestift, sort maskara, rød rouge og røde lange negler. Drosjen stoppet og Lizzy kom seg ut og fortsatte bortover veien med en sensuell gange. Det var mange menn som plystret etter henne. Hun gliste for seg selv. En politibil kom kjørende og stoppet opp ved siden av henne. Vinduet ble rullet ned og Lizzy så en slank hånd vinke henne til seg. Hmm hva er nå dette, tenkte hun, og gikk mot bilen. I bilen satt Elaine. Hun sa: – Hører du jobber for oss.

Lizzy smilte og nikket.

– Er du sikker på dette Lizzy, jeg mener fire kvinner har blitt drept. Jeg kan gjøre jobben vet du.

– Nei, du er gift og har barn, jeg passer bedre til jobben, og du trenger ikke være redd for meg, jeg vet hva jeg gjør.

Elaine ristet på hodet og sa: – Det er snilt av deg og tenke sånn men trenger du hjelp, så vær snill og ring meg.

Lizzy nikket. Så ble vinduet lukket og Elaine kjørte. Lizzy fortsatte videre. Ved et gatehjørnet så hun tre jenter, hun skjønte at de var horer, man kunne se det lang vei. Lizzy fortsatte og gå mot jentene. Da hun var like ved, merket hun at de stirret på henne. Lizzy stanset og smilte.

Da sa den blonde: – Her er det ikke plass.

Lizzy stirret på dem og spurte: – Dere er ikke redd for å bli drept da? Hun merket at jentene skuttet seg litt og den blonde svarte: – Nei, vi kan passe på oss selv, men hva med deg?

– Det samme her, jeg kan passe på meg selv. Den blonde rakte frem hånden og sa: – Jeg heter Miranda og dette er Jane og Sue.

Lizzy smilte. – Jeg heter Ann. De ga hverandre hånden.

Miranda sa: – Du kan stå her sammen med oss, hvis du vil.

– Takk, det vil jeg gjerne og lurte på hvorfor de ombestemte seg.

Lizzy spurte: – Kjente dere de jentene som ble drept?

De nikket. Miranda sa: – Jeg hadde akkurat kommet tilbake, da Jesse hadde dratt med en kunde. Hun kom aldri tilbake.

Lizzy sa: – Vi som er her burde passe på hverandre.

Jentene nikket.

En sort BMW stoppet like ved, en hånd kom ut av vinduet og vinket til Lizzy, hun så på jentene, de bare smilte og Miranda sa: – Han der er ikke farlig.

Hmm, tenkte Lizzy og gikk mot bilen. Hun så rett inn i føresetet og der satt en eldre herre. Hun kjente ham igjen, det var John Carter, han var medlem av det konservative partiet. Jasså, tenkte hun, får du ikke nok hjemme?

Hun smilte sensuelt til ham og spurte: – Hva kan jeg stå til tjeneste med?

John kremtet. – Jeg har ikke sett deg før, er du ny?

Lizzy smilte. – Nei, jeg har bare hatt ferie.

Han stirret på henne og sa: – Jeg kunne tenkt meg en jente som kunne kose med meg.

Lizzy satte seg i passasjersetet og sa: – kjør i vei. Han kjørte mot Hyde Park, og parkerte bak en søppelcontainer og sa: – Du kan suge meg først.

Lizzy blunket ertende og bøyde seg mot ham. Hun tok hånden bak nakken hans og strøk ham forsiktig, så klemte hun til og John var i drømmeland. Hun hadde presset på en punkt bak i nakken. Han ville våkne senere. Hun sjekket lommeboken hans, men fant ikke noe av interesse.. Hun gikk ut av bilen og småløp opp til hovedveien og vinket etter en drosje.

Da hun kom tilbake, sto Jane og Sue der.

Lizzy smilte og sa: – For en type, han ville ha begge deler.

Jentene lo og Sue sa: – Ja den mannen er krevende.

– Hvor er Miranda, spurte Lizzy.

– Hun har dratt med en kunde i en rød Volvo.

– Ok, og lurte på om Miranda ville komme tilbake.

En grå Ford foxus kjørte sakte nedover Piccadilly Circus, mannen bak rattet kikket ut gjennom vinduet. Han så tre jenter, en blondine og to mørkhårede. Mannen kjørte forbi og inn i en gate og tok den samme runden igjen, så satte han opp farten og kjørte vekk.

Lizzy så på klokken, den var halv tolv, en bil stoppet og Jane gikk bort, hun sa noe, satte seg i bilen og noen sekunder etter kjørte den.

Lizzy så på Sue og sa: – Nå er det bare oss to igjen.

Sue smilte. – Ja, det er visst det.

– Er du redd? Spurte Lizzy.

Sue så henne i øynene og svarte nølende: – Joa, litt, men jeg kan forsvare meg.

– Jasså, hvordan da?

– Jeg kan litt kampsport, man trenger det når man jobber på gata, svarte Sue.

Lizzy nikket. – Det kan jeg være enig i. Skulle gjerne mestret det selv jeg.

Sue så på henne og spurte: – Skal jeg lære deg noen triks?

Lizzy tenkte, dette er bra. – Det vil jeg gjerne.

Sue ga henne en lapp med adressen og telefonnummeret og sa: – Ring meg en dag, så kan du komme innom og så kan vi trene sammen.

– Det høres bra ut.

Så stoppet det en bil til og Sue gikk bort til bilen og satte seg inn. Bilen kjørte like etter. Da den hadde forsvunnet tok Lizzy bena fatt og gikk for å finne en ny drosje. Hun orket ikke mer i dag, ville hjem og ha seg et bad. Hadde hatt nok av gata.

En politibetjent så en bil stående parkert i Hyde Park, det var en sort BMW, han gikk bort til førervinduet. Han så en mann som lå med ansiktet ned i rattet. Betjenten banket på vinduet og like etterpå våknet mannen og stirret på ham. Det var jo John Carter!

Han rullet ned vinduet og sa: – Beklager dette her, men jeg tror jeg fikk et illebefinnende.

Betjenten spurte: – Hvordan går det med deg nå?

– Det går bra nå, jeg får komme meg hjem.

Betjenten nikket, – sikkert best det.

Carter startet motoren og rygget ut av parkeringsplassen og kjørte ut på veien. Han husket ikke så mye, men hadde han ikke plukket opp en hore? Han tenkte hardt, men husket ikke noe særlig. Han kjente etter i lommen og fant lommeboken.

Johnny satt og skrev noen notater på dataen da han hørte noen banke på døren. Han så opp og smilte: – Hei Elaine, hva kan jeg stå til tjeneste med?

Hun smilte trøtt og svarte: – Vil du ta over barna mina?

– Jasså lager de vanskeligheter?

Elaine nikket. – Ja, det kan du trygt si, men sånn er det å være foreldre vet du. Men det var ikke derfor jeg kom, det er ikke sikkert dette har noen med saken å gjøre, men John Carter ble funnet sovende i bilen i Hyde Park. Han hadde visst fått et illebefinnende.

Johnny stirret på henne. – Han er vel ingen kirurg er han vel?

Elaine ristet på hodet – Nei, han driver bare med politikk så vidt jeg vet. Kanskje han hadde plukket opp en prostituert?

Johnny måte glise. – Det kan vel hende, men ble alvorlig igjen. – Jeg skulle likt og ta en prat med ham.

– Greit, gjør det, men prøv å vær litt diskré, du vet jo hvordan politikere er, svarte Elaine.

Johnny nikket. Så ringte telefonen. Elaine vinket og gikk ut.

Johnny nikket da han svarte: – Du snakker med Johnny.

– Hei kjekken det er Lizzy. – Nå ligger jeg i badekaret med en deilig aroma olje og koser meg.

– Prøver du få meg hjem? Spurte Johnny fristende.

– Ja, det kan du banne på.

Johnny merket at noe begynte å vokse i buksa hans. Han sa: – Du er farlig, vet du det, det blir vanskelig å gå ut herfra nå.

Lizzy lo en sensuell latter. – Tenk på noe ubehagelig, og så kan du komme hjem og tenke på hete saker.

Johnny måtte le og sa: – Jeg er ikke helt ferdig her, men jeg kommer snart, ikke gå noen steder. Han hørte henne le før forbindelsen ble brutt. Johnny måtte trekke pusten et par ganger, den kvinnen var noe for seg selv. Og sånn som han elsket henne. Han fikk fremdeles ilinger i magen og hjertet dunket alltid litt raskere når han hørte stemmen hennes og når han var sammen med henne. Han lå lent tilbake i stolen og tenkte på henne og lurte på om hun hadde funnet ut noe mer om saken.

Sue lå i sengen, hun var sliten det hadde vært en lang natt. Trengte han henne igjen mon tro? Hun lå og tenkte på den nye jenta. Ville han være interessert i henne? Neste gang han ringte skulle hun fortelle ham om henne. Sue hørte noen låse opp døren, det var Jane, hun så sliten ut.

– Hei, er du våken? Spurte Jane.

– Ja så vidt, svarte Sue.

– Jeg er så sliten. Jeg hopper i badekaret jeg. Så forsvant Jane inn på badet og lukket døren. Like etter hørte hun vannet. Sue snudde seg igjen og lukket øynene, hun var skikkelig trøtt i dag. Hun smilte da hun tenkte på Ann.

Regnet øste ned og vinden blåste ganske kraftig. Lizzy jogget gjennom Hyde Park, hun var gjennomvåt, men hun trengte denne joggeturen. Da Johnny kom hjem til henne sent i går kveld lå hun i sengen og sov. Hun som hadde lovet ham noe annet. Han hadde vært sen, så det var hans egen skyld. Hun funderte på om hun skulle spørre ham om han ville flytte inn til henne, det hadde vært så mye bedre. Hun skulle spørre ham senere i dag.

Johnny var på vei ut av døren da Lizzy kom fra joggeturen.

Han smilte til henne. – Beklager, det ble så mye papirarbeid i går.

Lizzy ga ham et kyss på skinnet og svarte smilende: – Vi kan ta det igjen en annen dag vet du.

Johnny gliste og satte seg i bilen. Men gikk ut igjen og kom etter henne og spurte: – Har du noe til meg?

Lizzy trakk på skuldrene. – Tja, det koster, hun blunket ertende.

Johnny plantet hendene på skuldrene hennes og sa: – Vær så snill, jeg trenger noe her.

Lizzy kysset ham på munnen og sa. – Er ikke helt sikker, men en av jentene har tenkt å lære meg selvforsvar.

Johnny stirret spørrende på henne. – Ja vel, mistenker du henne?

Lizzy tenkte seg om før hun svarte: – Egentlig ikke. Hun ble stående å stirre på ham. – Jeg skal ha sansene mine oppe.

Johnny nikket og satte seg i bilen. – Jeg snakker med deg senere, ropte han.

Lizzy vinket og gikk inn døren.

Da hun sto i dusjen, tenkte hun på Sue og det Johnny hadde spurt om. Kan hun ha noe med mordene å gjøre? Etter en deilig dusj satte hun seg i sofaen. Spike hadde hoppet opp i fanget hennes. Hun strøk ham over ryggen og da begynte han å male med en gang. Det var virkelig høyt. Lizzy tok opp mobilen som lå på bordet foran henne og ringte.

– Hei,det er Lizzy her, hvordan går det i butikken?

– Hei, det går veldig fint, svarte Nicole. – Du trenger ikke komme hit, hvis du har andre planer.

– Det høres bra ut, men du må bare ringe hvis det er noe.

– Takk skal du ha Lizzy, svarte Nicole.

Johnny sto utenfor huset til John Carter. Han hadde ringt i forveien og det var greit hvis han kom i sivil, han ville ikke at pressen skulle få vite at han hadde hatt besøk av politiet. De satt på hjemmekontoret hans. John kikket i noen papirer, før han så løftet hodet og stirret på Johnny. – Hva kan jeg gjøre for deg?

Johnny tok opp en liten notisblokk og svarte: – Du kan kanskje fortelle meg hva du gjorde i Hyde Park.

John stirret på ham en liten stund før han sa: – Jeg hadde jobbet ganske sent den kvelden og ville ta meg en gå tur. Det er veldig fint der, men før jeg fikk summet meg til å gå ut av bilen, må jeg ha fått et illebefinnende, for plutselig husker jeg ikke noe særlig. Jeg våknet av at en politimann banket på vindusruten. Legen har sagt at jeg burde roe litt ned. Hjertet mitt tåler ikke så mye, sa han tankefull.

Johnny så på ham og tenkte for seg selv, du lyver min gode mann, men du har ikke noe med drapene å gjøre, det var Johnny helt sikker på. Han har bare plukket opp en hore.

– Du så ikke noe mistenkelig når du parkerte der?

Carter ristet på hodet. – Det virket stille og rolig like før jeg besvimte.

– Dere etterforsker disse drapene på kvinnene som har blitt funnet i parken?

Johnny nikket og reiste seg opp. – Takk for hjelpen og skulle du komme på noe så må du bare ringe.

John Carter nikket og fulgte ham ut.

Johnny kjørte derfra og tenkte, hvor i alléverden holder du til morder?

Lizzy kledde seg om til Ann. Hun ringte Sue og fikk tak i henne. – Hei, det er Ann her. Jeg lurte på om det passet om jeg kom over en tur?

– Selvfølgelig kan du komme over. Kan du ikke være her om en time?

– Da sees vi, svarte Lizzy.

Da Sue slo av mobiltelefonen smilte hun henrykt. Hun hadde snakket med kirurgen. Sue var egentlig sykepleier, men hadde havnet i fengsel fordi hun hadde hjulpet eldre pasienter med å dø av overdose. Da hun hadde sonet straffen og kom ut kunne hun ikke jobbe som sykepleier lengre. Hun hadde truffet en fyr som drev med privat kirurgi. Han hadde lest om henne og lurte på om hun ville slå seg sammen med ham. Det hadde hun gjort og nå hjalp hun ham hver gang han trengte henne. Hun syntes de var et bra team, de hadde drept mange horer for å bruke organene til pasienter som trengte doner desperat. Hun syntes de gjorde en bra jobb for å redde mennesker. De prostituerte hadde ikke noe å leve for og fortjente å dø for å redde andre mennesker. Sue elsket denne jobben. Nå hadde hun funnet en ny jente til ham. Sue merket at hun ble opphisset. Hun husket sist de hadde elsket. De hadde gjort det etter at han hadde drept den siste kvinnen. Det var noe med å elske etter at man hadde drept. Etterpå hadde de gravlagt henne. Sue så det for seg. Han tok dem med seg i bilen, en av gangen, stoppet på et øde sted. Han ville at de skulle sette seg oppå ham så han fikk trykket på en punkt bak i nakken så de besvimte. Så tok han dem med seg. Han ga dem narkose, opererte ut organene han trengte og la de i et kjølig og sterilt skap. Han hadde alt av utstyr og brukte henne som sykepleier. Pasientenes familie betalte mye penger for dette. Når han var ferdig med med dem, kjørte de likene ut og gravla dem. Sue måtte jobbe som prostituert for å finne jentene de trengte. De brukte jenter som ikke gikk på stoff.

Lizzy stoppet utenfor et gammelt tre hus. Det så veldig nedslitt ut. Det hadde ikke blitt beiset på år og dag. Det var et stort hull i døren, som hadde blitt tettet igjen med en planke. Fargen hadde vært hvit, men nå så det grått og skittent ut. ”Hvordan ser det ut inne og hvordan kan noen bo i dette hølet”, tenkte hun da hun ringte på dørklokken.

Den virket, utrolig nok. Det var en skingrende lyd som hørtes gjennom hele huset. Etter et par minutter ble døren åpnet av Sue. Hun hadde på seg en grå flanell treningsdrakt.

Hun smilte og sa: – Bare kom inn.

Lizzy smilte tilbake og så seg rundt. Det så ikke så verst ut der inne. Men det var veldig nedslitt.

– Hvordan kan du bo i dette hølet? Spurte Lizzy.

Sue heiste på skuldrene. – Helt i orden, det er tak over hodet og en seng og sove i.

Lizzy nikket mumlende: – Hvis man liker sånt ja.

De gikk inn mot stuen. Der lå det noen matter på gulvet.

Sue sa: – Vi skal trene her.

Lizzy nikket. Hun hadde passet på at parykken var skikkelig festet så den ikke ville falle av. Hun hadde på seg en hvit treningsdrakt. Neglene hennes var lange. Hun hadde malt dem knallrøde. Sminket seg hadde hun også gjort.

Sue spurte: – Er du klar til å prøve?

Lizzy nikket alvorlig. Inn i seg boblet hun av latter. Dette her var virkelig tåpelig hun som hadde sort belte i karate. Hun måtte bare ta seg sammen og late som at hun var helt grønn. Så startet de. Lizzy ble slengt mye ned på madrassen, men hun fikk Sue ned et par ganger også. Lizzy syntes Sue greide seg godt. Hun var virkelig sterk. Etter en times tid var de ganske slitne. De satt på mattene og pustet ut.

– Ikke verst for en nybegynner.

Lizzy smilte. – Du er en flink trener.

– Ja ikke sant. Begge lo godt.

– Vil du ha en kopp te?

Lizzy ristet på hodet. – Jeg har noe bedre i vesken min og fant frem en flaske Scotch whiskey. – Vil du ha?

– Hvorfor ikke, jeg skal hente glass.

Lizzy hadde en magefølelse på Sue. Hun var ikke den hun utga seg for å være. Hun måtte få henne til å snakke. Kanskje whiskyen ville hjelpe.

Sue kom tilbake med to whisky glass.

Lizzy helte oppi og sa: – Skål for vennskap.

– Ja skål for vennskap og tenkte, han vil like henne. Hun virket så sterk og frisk. Sue hostet da hun så Lizzy ta opp en joint.

Lizzy smilte ertende. – Skal vi bli høye.

Sue ristet på hodet. – Jeg røyker ikke det der.

Ok, er det greit hvis jeg tar meg en?

Sue ristet på hodet. – Nei ikke inn i huset.

– Greit, sa Lizzy og la den tilbake i vesken.

– Du røyker en del av det der eller?

Lizzy nikket. – Ja og jeg går også på heroin. Det er derfor jeg prostituerer meg. Jeg trenger pengene. Man blir så avhengig vet du.

Sue nikket og tenkte, vi kan ikke bruke henne allikevel. Hun måtte

snakke med ham igjen. Sue sa ikke så mye etterpå, så Lizzy tenkte at det var på tide å dra.

Da Lizzy sa hun måtte dra spurte Sue: – Vil du fortsette å trene?

– Hvis du syns jeg må.

Sue nikket.

Lizzy vinket da hun gikk ut døra. Da hun gikk bortover gaten smilte hun og tenkte på Sue. Lizzy hadde fått tatt opp samtalen på diktafonen. Sue hadde ikke likt det der med stoffet. Det hadde vært en risiko for jointen var bare laget av gress som hun hadde plukket fra Hyde Park.

Lizzy lå i badekaret og tenkte på Sue. Hun var sikker på at hun samarbeidet med morderen. Mobilen hennes begynte å ringe. Hun satte seg opp og tørket hendene før hun svarte.

– Lizzy, det er Johnny her.

– Hei kjekken. Kan ikke du komme innom etter jobben i dag?

– Det kan jeg, svarte Johnny. – Har du noe å fortelle meg?

– Ja, jeg har noe bra saker. Er glad i deg, sees etterpå.

– Glad i deg også, svarte Johnny. Så ble forbindelsen brutt. Johnny lente seg mot stolryggen og tenkte med seg selv. Lurer på hva hun sitter på? Telefonen ringte og det var Pete.

– Har du hørte noe fra Lizzy? Spurte han.

– Ja, hun ringte i stad og ba meg komme over for hun har visst noe å fortelle.

– Det er bra. La meg få høre om det?

– Jeg ringer deg når jeg vet hva det er, svarte Johnny og la på røret.

Johnny tok heisen opp og ble møtt av katten i stuen. Først så stirret den på ham men så kom den imot Johnny og gned seg rundt bena hans. Han ble overrasket og tok den opp i armene og der la den seg godt til rette. Som den malte. Johnny klødde katten bak øret. Han gikk mot lukten og kom til kjøkkenet. Der sto Lizzy og stekte noe kylling fileter. Hun snudde seg og stirret overraskende på ham.

– Jøss hva har du gjort siden du kan holde ham?

Johnny ristet på hodet. – Vet ikke, men det må være noe siden den vil ligge her. Katten lå på ryggen med halen hengende rett ned. Den koste seg skikkelig. Lizzy måtte le. Johnny gliste mot henne. Lizzy så ned i stekepannen og smilte lurt. Hun lurte på hva han ville si når hun skulle spørre ham om et viktig spørsmål? Johnny sto lent inntil dørkarmen og klødde katta bak øret. Han så kjærlig bort på Lizzy. Han var så forelsket i henne.

Lizzy snudde seg og så ertende bort på ham og sa: – Håper du er sulten. Det er ikke lenge til det er ferdig.

Johnny smilte. – Gleder meg, det lukter utrolig godt.

Lizzy smilte. Johnny gikk bort til henne og kysset henne i nakken. Hun følte et deilig grøss og stønnet, og snudde seg og ga ham et kyss på munnen.

– Mmm, du kan virkelig kysse.

Johnny gliste, klappet henne på kinnet og blunket

Lizzy gliste mot ham og sa: – Jeg er så heldig som har deg.

Johnny nikket smilende: – Ja ikke sant og smilte ertende.

De satt i sofaen med hvert sitt rødvinsglass. De var gode og mette. Lizzy satt lent inntil Johnny og slappet av. Han holdt den ene armen rundt henne. Katten lå i fanget til Lizzy og malte. Hun hadde tatt frem diktafonen og nå satt de og hørte på den. Hun hadde fortalt om mistanken hun hadde om Sue.

Johnny så tankefull på henne en liten stund før han spurte: – Har du tenkt deg ut på en natt tur?

Lizzy nikket. – Jeg tror jeg skal følge etter Sue. Jeg gjør det i morgenkveld.

Så tok hun mot til seg og så ham dypt i øynene. – Du Johnny, vil du flytte inn til meg? Det er så mye bedre hvis du bor her enn at du flyr inn og ut.

Johnny tok henne inntil seg og kysset henne på pannen og svarte: – Trodde aldri du skulle spørre og kysset henne på munnen.

Telefonen ringte lenge før Sue endelig våknet og tok den.

– Den kvinnen du fortalte om, kan du ordne med et møte?

– Hun bruker heroin og røyker hasj, svarte Sue.

– Da er hun ikke interessant. Men hva med venninna di?

Sue fikk en ekkel følelse men tenkte, han er viktigst og svarte: – Hun kan du få.

– Greit, du vet hva du skal gjøre, så ble samtalen brutt.

Lizzy satt hos Bill, naboen hennes. Hun hadde fortalt ham om saken. Bill humret bort i stolen. – Du hadde klart deg bra under krigen jenta mi.

Lizzy gliste. – Tja , jeg vet ikke jeg. Det hadde vært gøy om jeg kunne ha gitt han der Hitler en omgang med juling. Tror du jeg hadde greid det?

Bill nikket smilende. – Du hadde nok tatt knekken på ham. Synd at jeg ikke fikk tatt ham selv.

Lizzy smilte og sa: – La oss tenke på nåtiden.

Bill nikket og tok en slurk av teen.

Det var alltid så godt å sitte hos ham. Lizzy fikk mange ideer når hun var der. Bill kunne gi henne en del interessante råd. Han hadde et lite hjemmeverksted hvor han lagde en del ting som Lizzy kunne bruke i nødssituasjoner. Bill var sprek for alderen. Han hadde vært enkemann i syv år. Kona Iris døde av hjerteattakk. Hun hadde hatt en del små drypp, før det siste attakket. Hjertet hennes taklet ikke det. Bill hadde fortsatt en tykk manke på hodet som var helt hvitt. Han hadde vært mørkhåret. Lizzy hadde sett bilder av ham da han var ung. Han hadde vært utrolig kjekk syntes Lizzy, han var det fremdeles men nå var han eldre og mer markert i ansiktet.

Hun hadde blitt kjent med ham en dag han hadde falt utenfor en butikk. Det var en høstdag og veien var full av blader og vanndammer. Det hadde vært litt glatt så Bill hadde sklidd og falt så lang han var. Han hadde fått en kraftig hjernerystelse. Lizzy hadde akkurat kommet ut av døra da hun så en eldre mann ligge på veien. Hun hadde løpt bort til ham, sjekket hvordan han hadde det og ringt etter en ambulanse.

Lizzy hadde besøkt ham på sykehuset og begge hadde funnet tonen med hverandre. Det var godt å ha en voksen person og prate med.

Bill hadde sagt klart ifra at hun måtte bare komme å besøke ham hvis hun trengte noen å prate med.

Lizzy reiste seg opp og ga Bill et kyss på kinnet.

Bill smilte kjærlig til henne.

– Takk for teen, Bill. – Jeg må stikke nå, har arbeid som må gjøres.

– Vær forsiktig jenta mi.

Lizzy smilte og forsikret ham om det.

Klokken var 21:00 da Lizzy var ute med motorsykkelen. Hun skulle følge med hva jentene foretok seg. Hun kjørte mot Piccadilly Circus og der på et hjørnet så hun tre kjente fjes. Hun hadde ikke vært der på en stund og lurte på hva de tenkte om Ann. Hun måtte smile ved tanken. Lizzy parkerte på en busslomme og fant frem et kart og lot som hun var en turist. Hun ble stående med motoren på. Hun så Miranda gå inn i en grå metallic farget bil. Lizzy var mer interessert i Sue. Like etterpå stanset en grå Ford foxus ved siden av Sue og Jane. Jane satte seg i bilen. Sue ble stående ved veikanten og se etter bilen da den kjørte. Lizzy var ikke sikker med det virket som om hun fikk et forpint uttrykk i ansiktet, men det forsvant like fort. Lizzy tenkte hardt. Hun satte seg på sykkelen og kjørte ut på veien og fulgte etter ”Forden”. Hun lot en annen bil komme foran henne, det måtte ikke virke åpenlyst at hun fulgte etter dem. De kjørte et stykke ut av sentrum og svingte av før motorveien og innover en gjørmete vei. Bilen stoppet foran en falleferdig låve. Lizzy saknet farten og stoppet og parkerte sykkelen bak noen søppel containere som sto der. Hun liste seg mot bilen og var egentlig ikke sikker på hva hun skulle gjøre. Hun så Jane sitte oppå en fyr. Hun så ham stryke henne over nakken og plutselig klemme til. Jane falt tungt over ham. Så skjøv han henne ned på passasjer setet. Han startet bilen, rygget og kjørte avgårde. Lizzy hadde satt seg på motorsykkelen og fulgte etter. De kjørte innover mot sentrum igjen og fortsatte nedover Kingsway mot Waterloo road. Bilen svingte inn mot en blindvei og fortsatte et stykke innover. Så stoppet den foran en hvit stor port. Den åpnet seg og bilen forsvant inn gjennom porten. Like etterpå lukket den seg. Lizzy kjørte helt opp til porten og parkerte. Hun ble sittende og stirre på et stort hvitt hus med tre etasjer. Hun så mannen bære Jane inn gjennom døren i første etasjen. Lizzy klatret over gjerdet og listet seg bort til et av vinduene og tittet inn, men kunne ikke se noe. Det var noe foran vinduet som blokkerte. Da gikk hun bort til døren og tok ned dørhåndtaket, men det viste seg og være låst. Hun fant fram dirken fra jakkelommen. Hun fikk opp låsen. Så åpnet hun døren forsiktig og ventet på en alarm, men det forholdt seg stille. Hun kom inn i en gang. Det luktet som om det skulle være på et sykehus. Det var enda en dør foran henne. Hun åpnet den forsiktig og kom inn i en lengre gang. Det var et par dører på høyre og venstre side. Hun hørte noen lyder og gikk mot dem. Der på høyre side var døren åpen, hun tittet inn og så Jane ligge på et operasjonsbord. Fyren som sto over henne hadde på seg en grønn legefrakk. Han ga henne narkose. Hun så ledningen som gikk inn i hånden hennes. En dør ble åpnet og noen kom inn. Lizzy så en dør og åpnet den. Hun forsvant inn og lukket døren på klem.

Det var et kott hun hadde gjemt seg i. Det var hyller fulle med medisin og andre ting. Hun så igjennom dørsprekken og gjenkjente Sue i en sykepleieruniform. Hun sperret opp øynene og forsto hvordan de begge samarbeidet.

– Utrolig, visket hun. Hun hadde revolveren i innerlommen. Hun tok den frem og tenkte at hun måtte gjøre noe fort før Jane ble drept. Lizzy åpnet døren og listet seg over til operasjonsrommet. Hun så dem begge stå og følge med på Jane. De ventet sikkert på at narkosen skulle virke. Da tok hun sjansen. Hun hadde ikke tatt av seg hjelmen og rettet revolveren mot dem og utbrøt: – Litt av et privatsykehus dere har!

Begge to skvatt til og snudde seg rundt. De sperret opp øynene da de så en person i skinndress og hjelm. Lizzy fikk lyst til å le. Hun syntes det virket så komisk, men tok seg sammen og sa igjen: – Hvem er det som skal ha hennes organer mon tro? Legen sto som forstenet og stirret på henne. Sue stirret også på henne men var mer forberedt. Hun gjorde et slag med hånden så revolveren fløy ut av hånden hennes og ut på gangen. Lizzy bannet fordi det gjordet vondt i håndleddet, det var et hardt slag. Men hun fikk Sue i gulvet og tok en knock out på henne, så hun ble liggende stille. Legen hadde plutselig fått fart på seg og løp ut i gangen, men Lizzy var rask og fikk tatt ham igjen. Hun ga ham den samme behandlingen hun hadde gitt Sue. Hun tok av seg hjelmen og gikk til kottet hvor det lå noe tau. Lizzy hadde dratt legen inn til operasjonsrommet og la han ved siden av Sue og bandt armer og ben på begge to. Så tok hun en titt på Jane og så at hun pustet. Hun fisket frem mobilen og ringte etter ambulanse. Så ringte hun Johnny og sa hvor hun var og at han måtte ta med seg Pete. Så tok Lizzy seg en rundtur i huset.

I et av rommene var det to stoler og en seng. Var det her pasientene lå etter operasjonen? Det virket sånn. I et annet rom var det en bærbar pc på et skrivebord. Hun trykket på tastaturet og det kom opp et bilde hvor man måtte skrive inn passord. Lizzy hørte ambulansen og løp ut, hun tenkte på porten. Hun kom ut samtidig som ambulansebilen, den stoppet foran porten. Lizzy vinket og fant frem dirken og dirket opp låsen. Hun fikk den opp og vinket dem inn.

Begge fangene hadde kommet tilbake til bevisstheten og lå der og stirret på dem.

Lizzy smilte mot dem og sa: – Ja, nå er det slutt på deres forretninger. Sue kjente henne igjen og bannet.

Pete, Johnny og et par andre betjenter hadde ransaket huset og funnet

en del papirer og fått tilgang til passordet på bær baren og tok den med seg.

Jane ble kjørt til sykehuset, mens Sue og legen ble tatt hånd om av politiet.

Neste morgen satt Lizzy i morgenkåpe med en kaffekopp og leste avisen.

Der sto det med en fet overskrift:

Lizzy den tøffe desperado kvinnen fikk løst saken om kirurgmorderen. Enda en sak som politiet trengte hjelp til!

Lizzy smilte til Johnny som satt overfor henne i uniformen. Han hadde jobbet hele natten. Han så skikkelig trøtt ut da han smilte til henne og grep hendene hennes.

– Du er litt av en kvinne Lizzy. Jeg tror Pete er litt sur siden du har fått æren for denne saken. Han vil visst snakke med deg.

Lizzy gliste. – Han er velkommen hit.

Johnny gjespet da han reiste seg fra stolen. Han ga Lizzy et kyss på munnen og gikk inn på badet.

Han skulle tømme leiligheten til helgen og tenkte hvor deilig det skulle bli å bo sammen med Lizzy. Da kunne han også passe litt bedre på henne.

Det var en strålende kveld i midten av mars. Gradestokken viste 18 varmegrader. Lizzy hadde på seg en lang utringet rød ermeløs kjole og håret var satt opp i en topp. Hun så bedårende ut, syntes Pete. Han sto på takterrassen og så utover Bayswater med et whiskyglass i hånden. Han hadde tatt det med fatning og takket henne for det hun hadde gjort. Lizzy hadde smilt og gitt ham et kyss på kinnet. Han hadde blitt så glad i henne, men ville ikke innrømme det for noen. Han og kona hadde ingen barn selv, så han følte på en måte at han måtte passe på Lizzy som om hun var deres datter. Lizzy kom ut til ham og smilte. Han smilte tilbake. Johnny kom bak henne.

– Nå, har dere funnet ut hvem kundene var. Lizzy så spørrende på ham.

Pete nikket. – Det var rikfolk, han skulle visst ha mye penger for dette. Disse menneskene visste ikke noe om hvor organene kom fra. Det viser seg at de har holdt på, på flere steder også men har flyttet på seg.

– Jeg må si Lizzy det du gjorde var helt utrolig og at du fant dem så raskt.

Lizzy gikk bort til ham og ga ham en klem. Pete holdt rundt henne og fikk en klump i halsen. Men utenpå virket han upåvirket. Han slapp henne og holdt pekefingeren foran henne og sa: – Prøv om du kan holde deg utenfor mine saker neste gang, er det en avtale?

Lizzy smilte og ga ham et fast håndtrykk og svarte: – Selvfølgelig Herr Kriminalbetjent. Hun blunket ertende.

Pete måtte trekke på smilebåndet.

Senere den kvelden lå Lizzy i armene til Johnny. Han strøk henne over ryggen og hun malte nesten som katten sin.

– Jeg tror Pete er stolt av deg, men han vil nok ikke innrømme det. Du vet hvordan han er.

Lizzy gryntet til svar.

Neste dag satt hun hos Bill. Han lo godt da hun fortalte om Pete. Han hadde lest i avisen og sagt at han var skikkelig stolt av henne.

– Johnny flytter inn til meg. Hun tok en slurk av teen.

Bill så på henne en liten stund før han svarte: – Det er bra, du trenger en mann i ditt liv Lizzy. Han er en skikkelig fyr og jeg vet at dere vil få det fint sammen. – Skål, sa han og tok en slurk av teen sin. Lizzy smilte og skålte tilbake.

Hun hadde besøkt Jane på sykehuset. Hun virket i god form. Lizzy visste om et strandhotell ved Southampton hvor de trengte servitører så Lizzy hadde spurt både Jane og Miranda om de ville jobbe der. De hadde blitt overrasket og glade over forslaget, og hadde takket henne og nå jobbet begge to på hotellet. Hun hadde snakke med dem på telefonen og de fortalte at de stortrives. Lizzy var glad på deres vegne at de slapp å selge kroppen sin mer…

Kommentarer

kommentarer