En fiktiv krimroman fra østfold

Det krydde av folk på Hvaler campingplass. Solen skinte uten skyer. Det var en deilig sommerdag. Kvinnen som satt i resepsjonen stirret sint ut gjennom døren der hun så mannen sin stå og flørte med en ung kvinne. Hun kunne ikke forstå hva disse unge kvinnene så i eldre menn. Både hun og mannen var i femti årene. Hun glemmer aldri den gangen hun tok ham på fersken med hun som jobbet i resepsjonen.

De lå oppå resepsjons bordet og holdt på da hun kom inn. Hun hadde vært hos en venninne i Sarpsborg. Hun skrek og løp bort til en skuff og tok ut en skarp kjøttkniv og truet med å drepe dem hvis de ikke forsvant på flekken.

Den unge kvinnen løp som faen mens mannen hennes sto der med et fåret uttrykk i ansiktet.

Hun hadde spurt ham hvorfor? Han hadde svart at han ikke tente på henne lengre fordi hun ikke var ung og slank. Hun hadde slått ham i ansiktet og løpt ut og satt seg i bilen med kniven og kjørt. Bilen suste av gårde uten noe bestemt sted. Tilslutt kom hun hjem ganske sent på natten og la kniven tilbake i skuffen. Den natten sov hun i bilen.

Den unge kvinnen fikk sparken og Ingrid begynte med sitt nye liv med å trene og spise mindre. Et år senere var hun slank og sexy og mannen hennes ble mer opptatt av henne, men det varte ikke lenge, for igjen begynte han å se på disse unge kvinnene.

Denne gangen skulle han få kjenne det selv på kroppen.

En ung kvinnen satt i en rød porsche utenfor, hvor mannen til Ingrid ga henne sjarmerende smil. Ingrid merket hvordan sinnet bygde seg opp i henne og til slutt reiste hun seg opp og gikk med raske skritt ut av døren mot bilen.

– Du kan da ikke stå der og tulle, jeg trenger deg her inne.

– Hva er det du trenger meg til? Han så spørrende på henne.

– Noe med elektrisiteten, folk har slitt med strømmen som er tilkoblet til campingvognene. Hun stirret surt på ham og ba ham sette ræva i gir.

Han gliste og blunket til den unge kvinnen og forsvant inn døren.

Ingrid ble stående og stirre sint på den unge kvinnen. Hun spurte: – Hva gjør du her? Du må da vel ha råd til å bo på hotell med en sånn bil? Se å kom deg av gårde.

Den unge kvinnen himlet med øynene og sa surt: – Jeg venter på faren min, han er forfatter og er her for å skrive. Der kommer han forresten.

Ingrid så en mann på hennes egen alder komme mot dem. Hun kjente ham igjen. Han kom alltid hit på sommeren for å skrive. Per Halvorsen bodde i Moss og var en kritikerrost forfatter.

Hun smilte mot ham og nikket. – Hatt en fin start på ferien din?

– Ja takk, veldig deilig å feriere her, får så bra inspirasjon til bøkene mine. Han blunket til henne da han satt seg i passasjersetet.

Ingrid smilte og blunket tilbake. Den ung kvinnen himla med øynene for annen gang da hun gasset bort fra henne.

Ingrid satt på terrassen utenfor resepsjonen og leste i lokalavisene for Østfold. Hun ble sittende og stirre overrasket på bildene av to unge kvinner som var savnet, de hadde ikke komme hjem fra jobb en dag. Begge hadde feriert her. De var søte og hyggelige jenter, men altfor opptatt av å få oppmerksomhet fra mannen hennes som flørta og tulle med dem hele tiden.

Hun tok en slurk rødvin og lente seg tilbake i klappstolen og lukket øynene, en plan formet seg i hodet hennes. Så gliste hun og måtte le. Hun lo så hun ristet i hele kroppen. Mannen Ingar kom ut til henne og sperret opp øynene da han så henne.

– Hva er det som er så morsomt?

Hun stirret på ham litt irritert. – Åhh, nei jeg leste en vits. Hun samlet sammen avisene og gikk inn til resepsjonen.

Ingar ristet på hodet og fortsatte mot campingvognene for å sjekke om strømtilførselen var i orden.

Hun så på klokken den var 18:30, det luktet grill mat overalt, hun ble sulten. Inne på det lille kjøkkenet putret et gryte med indisk kylling og en kasserolle med ris. Hun elsket den maten. Det skulle bli godt å spise.

Noen timer senere satt Ingrid med et brev. Hun hadde skrevet et brev til politiet i Fredrikstad. Hun måtte smile da hun leste brevet:

Hei, jeg er gjest her på Hvaler campingplass. Jeg så bilde av de to jentene som er savnet i avisen. De ferierte her. Jeg merket meg hvordan mannen som eier dette steder drev å flørta med dem. Han gjør det med alle de unge kvinnene her. De liker det så godt. Jeg vet ikke om dette er noe av interesse for saken, men tenkte jeg måtte si ifra. Jeg vil helst ikke fortelle navnet mitt.

Med vennlig hilsen en gjest.

Ingrid puttet brevet ned i en konvolutt og satte et frimerke på og la det sammen med resten av posten som skulle sendes neste morgen.

Morgendagen og formiddagen gikk sakte syntes Ingrid, hun lurte på om politiet ville ta brevet seriøst. Flere folk kom til Hvaler campingplass og Ingrid smilte hyggelig da hun tok imot feriegjestene og tastet på tastaturet til en datamaskin. Det ble kveld og Ingrid tenkte på morgendagen med en spent følelse i magen.

Neste morgen var det like fint. Ingar var ute og flørtet som vanlig, eller som han mente, var hyggelig mot folk og tok imot spørsmål hvis de trengte hjelp til noe.

Ja veldig, tenkte hun og ga ham stygge blikk bak hans rygg.

Ingrid satt i resepsjonen og så ut av døren. Hjertet hennes dunket altfor fort. Hun ventet på at det skulle komme en bil, ville de komme i sivil eller med hylene sirener? Hun håpet på det første, ville ikke lage dårlig reklame for stedet deres. Da klokken nærmet seg lunsjtider hørte hun noe og så opp fra bladet hun leste i. En mørkeblå Nissan Primera stoppet utenfor døren og to menn kom ut. De gikk med raske skritt fra bilen og inn mot resepsjonen.

– God dag vi kommer fra politiet, mitt navn er Jonas Kristiansen, kriminal etterforsker og dette er betjent Anders Olsen.

– God dag, hva kan jeg hjelpe dere med? Hun ble skjelven i bena der hun satt.

– Vi har fått et anonymt brev herfra angående de savnede kvinnene.

Anders viste frem bildene av dem.

– Ja de har vært her, sa Ingrid. Hvis dere venter så skal jeg hente mannen min. Hun reiste seg opp fra stolen og løp ut døren og så seg rundt og der sto han jammen meg og flørtet med en ung kvinne med et barn på armen. Hun løp mot ham mens hun ropte: – Ingar du må komme.

Ingar stirret på henne. – Hva er det?

– Det er to menn på kontoret som vil snakke med oss?

Han nikket til damen og ble med Ingrid.

Ingar så to menn stå ved resepsjonen. – Ja, jeg er Ingar Kristoffersen.

– God dag vi er fra politiet, vi har fått et tips om at de savnede kvinnene ferierte her. Anders viste frem bildet igjen.

Ingar stirret sjokkert på bildet. – Ja de var jo her for ikke så lenge siden. Jeg snakket med dem, søte og trivelige jenter. Hva kan ha hendt dem?

– Dere har vel navnet på kvinnene? Jonas så spørrende på Ingrid.

Ingrid nikket mens hun tastet på tastaturet. Hun så opp fra skjermen. – Her er det. Siri Kristiansen og Hege Andersen, begge er fra Halden.

– Kunne du skrive det ut?

Ingrid nikket: – Selvfølgelig.

Da Anders tok i mot papirarket, sa Jonas: – La oss få høre hva dere vet om dem.

– Jeg så dem sjelden, svarte Ingrid. Jeg sitter mest her og driver med regnskap og tar i mot gjestene.  Det er Ingar som viser vei til de som skal leie hyttene og gir informasjon.

– Hmm. Ingar kremtet og sa: – Ja jeg viste begge jentene vei til hytta. Begge to pleier å sitte utenfor å lese eller sole seg. Bader mye i sjøen også. De fortalte meg at de var her for å finne seg selv. Yoga drev de visst med. Noe moderne greier som de unge gjør nå for tida. Artig å se på. De hilste alltid med et smil når jeg kom forbi. Det er noe med sommeren og de lettkledde unge kvinnen eller hva. Ingar lo humrende.

– Anders ta med deg Ingar så han kan vise deg hvilke hytte de bodde i.

Han nikket og gikk ut sammen med Ingar.

Ingrid ble plutselig nervøs og varm i ansiktet. Jonas så en stund på henne før han utbrøt: – Det var du som skrev det brevet?

Hun var så sikker på at kunne takle dette, men varmen spredte seg i hele kroppen og hun følte seg kvalm.

Jonas hadde kommet bort til henne og tatt et grep under haken hennes og stirret henne inni øynene.

Hun svelget og visket: – Ja det var meg. Det var på grunn av mannen min, han behandler meg som en brukt dørmatta og oppfører seg som en kåt hannkatt over disse unge kvinnene. Hun kjente en tåre renne nedover kinnet. Jonas slapp henne og så mot døren.

– Ikke alle menn er som han. Jeg forstår meg ikke på mannen din, du er en tiltrekkende kvinne. Han smilte til henne.

Ingrid så sjokkert på ham før et smil bredte seg i ansiktet hennes og så utbrøt hun: – Syns du virkelig det?

Jonas blunket til henne og smilte og benyttet anledningen til å spørre henne mer. – Snakket du med kvinnene da de var her?

Hun ristet på hodet. – Beklager, er ikke så interessert i å bli kjent med unge damer jeg.

– Nei, skjønner det, men tenkte kanskje om det var noe?

Ingrid ristet igjen på hodet.

Anders og Ingar kom tilbake. Begge så mot Jonas som sa: – Takk for praten, skulle dere komme på noe mer så må dere ta kontakt.

Ingrid og Ingar nikket. Hun solte seg i kommentaren hun fikk mens

Ingar fulgte dem smilende ut. – Håper dere finner dem.

Jonas og Anders satte seg i bilen og kjørte. Anders ristet på hodet, litt av en fyr det der. Du skulle sett måten han så på kvinnene da han viste meg hytten. – Stakkars kone?

– Ja, han høres ut som kåt hannkatt!

Anders snudde seg mot sjefen og stirret på ham!

– Hehe, noe konen hans sa.

– Ok, hun har nok rett i det, og måtte le han også.

En mann i førtiårene sto og stirret med et glis om munnen etter bilen som forsvant bortover veien. Han slentret mot campingplassen og tok frem røykpakken, fant en sigarett og puttet den i munnen. I lommen fant han en lighter og tente på. Han gikk mot en campingvogn og stoppet ved døren. Han smilte for seg selv mens han tok et par drag av sigaretten og tenkte på kvinnen som bodde der. Han ble stående der i par minutter før han gikk derfra igjen.

Celina Karlsen satt utenfor campingvognen og nøt et glass rødvin og tenkte på hendelsen for et par år siden. Det var en tidlig kveld med en herlig temperatur.

Hun hadde lest om de to savnede kvinnene og var sikker på at hun hadde sett dem på et gatekjøkken i Sarpsborg. Hun hadde vært på en handletur og blitt sulten og ville ta en matbit på Foyn’s Gatekjøkken. Da hun kom inn satt det to unge kvinner ved et bord og de var de eneste kundene der da. Hun skrudde opp lyden på den lille radioen hun hadde på bordet.

– De to unge kvinnene som forsvant for en ukes siden er fortsatt sporløst forsvunnet. Politiet ønsker flere tips fra publikum.

Nyhets leseren fortsatte mens Celina tenkte på de to kvinnene.

Den unge mannen som sto bak disken het Torstein. Han hadde hatt et navnskilt på uniformen. Nå kom alt bare dalene ned i hodet hennes.

Det hadde kommet en høy slank fyr inn gjennom døra med piggsveis og ring i høyre øret. Han hadde på seg en sort bukse med et grått slips hengende fra kragen på en hvit skjorte. På bena hadde han brune  cowboy støvletter. Ansiktet så hardt og røft ut og han hadde kalde øyne. Det var noe guffent over ham husket hun. Celina pleide ikke å bli redd, men den fyren gjorde henne vettskremt av en eller annen grunn. Mannen hadde bestilt en hamburger og en cola. Han satt seg ved et bord overfor kvinnene og stirret på dem en stund før han gliste rått til dem.

Hun husket hvor redd de hadde blitt.

Et annet sted satt en eldre mann på trappen utenfor huset og leste i avisen og drakk en kopp kaffe. Han tenkte på de unge kvinnene som var savnet.

Det var en morgen han hadde vært ute med båten og dratt opp garn og senere parkert ved bryggen da en person kom bort til ham og spurt om han ville tjene noen gryn hvis han kunne få låne båten hans neste kveld. Karl hadde stusset litt men pengene fristet så han lot seg overtale. Han trengte pengene så han lot fyren låne båten flere kvelder på rad etter at han hadde vært ute og satt garn.

Han hadde lurt på om han skulle fortelle om dette til politiet, men hadde latt være på grunn av fyrens oppførsel. Det var noe ved ham som gjorde han skremt.

Han ble sittende og lure på hvor fyren befant seg, da han hørte noen snakke til ham.

– Hei du, lyst til å tjene mer gryn?

Karl stirret forskrekket opp på fyren foran seg. Han mistet koppen på trappen så den rullet nedover så kaffen skvatt til alle kanter.

– Hehehe, lo fyren kaldt. Hva er det med deg? Har du sett spøkelser? Han gliste rått til Karl.

Karl måtte svelge flere ganger, før han ga ham et forsiktig smil. – Hva kan jeg hjelpe deg med?

Fyren stirret på avisen som lå på bakken. Han tok den opp og leste, så slang han den i fanget på Karl og utbrøt: – For noen dustejournalister, de vet faen ikke hva de skriver om. Så ble han stående og stirre tenkende på Karl før han svarte: – Jeg må låne båten din igjen!

Karl hostet da han nikket. – Den er grei, den står ved brygga.

Mannen slang et par tusenlapper i fanget hans og utbrøt: – Håper det er bare du og jeg som vet om dette lånet! Han ga Karl et rått glis før han forsvant bortover grusveien. Karl ble sittende og stirre etter mannen, han skalv der han satt.

Neste morgen små regnet det men det var en behagelig temperatur.

Celina låste campingvognen og tok en kjøre tur til Sarpsborg. Hun gliste og tenkte på fyren hun hadde blitt kjent med som var den samme mannen som hadde kommet inn på Foyn’s Gatekjøkken da hun spiste lunsj der. Den mannen var en hard jævel, men hun kunne være like hard og jævlig selv.

Da hun nærmet seg sentrum måtte hun lete litt etter sjappa men etter en liten rundtur fant hun den. Hun parkerte og gikk fort mot inngangen. Da hun kom inn satt det en del ungdom rundt bordene og så på en storskjerm som viste musikkvideoer. Den samme unge mannen hun hadde tenkt på dagen før, sto bak disken.

Celina smilte til ham og spurte: – Hei, kunne jeg få bestilt en pølse i brød og litt sprø løk?

Gutten smilte nikkende.

Celina smilte tilbake, tok imot og gikk ut.

Da hun satt seg i bilen så hun ham komme gående mot sjappa, mannen som hadde gitt henne et tilbud hvor hun hadde svart ja med det samme. Hun startet bilen og kjørte mot Hvaler og tenkte på kvelden hun hadde foran seg.

Ved et bord satt det en fyr og røykte på en sigarett. Han var barbert på hodet og hadde en ring i høyre øret. Ett arr på siden av høyre øyet og ned til munnviken gjorde at han så litt grotesk ut. En mann som dreit i lover og regler. Han gliste rått til avisa som lå på bordet foran ham. Hehe, dere finner aldri ut hva som hendte med de to kvinnene og slo i bordet.

– Faen må du slo i bordet hele tiden! En ung lyshåret fyr stirret surt på ham.

– Slapp av Torstein, var det ikke for meg ville du ikke ha kommet deg ut av fangehullet. Det skal du huske sønn av en drukkenbolt av en far. Mannen ga ham en lusing så gutten ravet bortover gulvet mot et bord og slo ryggen kraftig.

– Au, faen ta deg, må du slå hele tiden, skrek han ut i smerte.

– Hehe, det er fordi du ikke oppfører deg som jeg vil at du skal.

Ungdommene som satt der stirret forskrekket på dem. Mannen gliste til dem da han gikk mot Torstein og pekte mot kjøkkenet. Torstein fulgte etter ham.

– Nå, er det ordnet nedi kjelleren for strippeshowet? Jeg har fått tak i en ny sexy kvinne. Han gliste rått til Torstein.

– Jentene bare svermer rundt meg som mygg, og når noen av dem blir for innpåslitne da må jeg smekke til dem som man gjør med innpåslitne mygg. Men hun her, hun har jammen meg kroppen og alt og spør heller ikke om noe, så jeg vet at mennene skal få seg et drit bra show i kveld.

Torstein masserte ryggen og nikket til mannen. – Den er grei Larsen, alt er i orden for i kveld.

Ronny stirret hardt på ham og hveste ut: – Du kaller meg ikke ved etternavn, jeg heter Ronny. Husk det. Han pekte mot ham og smilte kaldt.

– Du vet jeg kan alt om politiarbeid og Jonas Kristiansen, han spyttet navnet hans ut, det var han som fikk meg suspendert fra politiet for en fillesak. Jeg må vel kunne drive politiarbeid uten å følge boka, også må jeg kunne gi dusten en skikkelig juling når han finner ut at partneren driver med hjemmebrent  og sier ifra på kontoret. Politietterforskning etter boka, spar meg’a.

Ingen kommer til å finne på å lete etter en eks-kollega. Hahaha!

Jeg skal hente noe sterke saker ved brygga, og jeg kommer hit med det etterpå. Så forsvant han ut bakdøren.

Torstein var gretten, at han skyldte den jævelen noe bare fordi han hadde fått ham ut litt tidligere fra kasjotten på grunn av faren hans. Faren hadde dødd av metanol forgiftning.

Æsj, han hatet ham og faren sin, men visste at han ikke kunne komme seg unna Larsen. De to kvinnene som var savnet hadde strippet her, men de hadde blitt  brysomme, de hadde funnet ut om stoffet som Larsen hadde smugla og det kunne man ikke ha noe av. Så ekspolitimannen hadde tatt dem, dopa dem ned og lagt dem i en bunkers ved Linnekleppen. Som han skulle sprenge i lufta etter og ha fylt den opp med resten av Østfoldpolitiet. Han husket hvordan Larsen hadde ledd rått etter at han hadde fortalt om planene sine. Han må visst hate han derre Jonas Kristiansen og resten av politiet noe jævlig, tenkte Torstein med seg selv da han gikk mot disken.

Ronny Larsen stanset foran en liten hytte ved Larkollen. Han hadde en gammel låve ved siden av hytta hvor han parkerte den sort varebilen. Han skulle hente en stor forsyning narkotika i kveld og møte en deilig kvinne. Han gliste rått til speilbildet i gangen før han gikk inn til kjøkkenet. Han tok ut en flaske øl fra kjøleskapet og tok en stor slurk. I det samme ringte mobilen. Han rapa høyt og svarte: – Ja!

– Fiskebåten er i rute, vi vil være på brygga klokken 02:00 i natt.

– Høres bra ut. Ronny slo av mobilen og slang den på kjøkkenbordet og tok en ny slurk øl.

Anders satt på kontoret og så igjennom saken. Han slurpet i seg kaffen og tok seg et par drag av sigaretten. Vinduet var åpent på vidt gap, han hadde ikke å lov å røyke inne, men siden han var alene på kontoret tok han seg friheten. Han tenkte på Torstein som jobbet på Foyn’s Gatekjøkken, en små kjeltring, kunne han ha noe med dette og gjøre? Han samarbeidet sikkert med en eller annen fengselsfugl som hadde kommet ut. Han ville ta en tur til sjappa i morgen, men nå ville han hjem.

Anders stoppet utenfor leiligheten, kom seg ut av bilen, låste den og gikk mot inngangsdøren. Da han var like ved døren følte han en intens smerte i bakhode og segnet om på bakken.

Ronny dro Anders bort til varebilen som sto parkert på den andre siden av veien. Han la ham inn i bilen og lukket døra, satte seg inni føresetet og kjørte derfra i full fart.

Han gliste rått.

Torstein serverte hamburgere til en haug med ungdommer.

Så fælt så mange kunder det var i dag’a! Han måtte få dem ut snart, det skulle jo hende saker og ting i kveld ned i kjelleren. Den unge kvinnen som skulle strippe hadde kommet og nå satt hun og spiste en hamburger. Torstein hadde blitt helt perpleks da hun kom inn i sjappa. Hun var jo så lekker med langt tykt kobberrødt hår, røde lepper og lange sorte øyenvipper. Hun hadde smilt så sexy da hun nærmet seg disken og sagt lavt hvem hun var. Torstein hadde bare nikket til svar. Ronny Larsen hadde rett, hun var rå sexy. Antrekket besto i en kort topp med utringning som satt trangt over de store brystene hennes. Et lårkort svart skjørt med belte og sorte høyhælte lateks støvletter som krøp oppover lårene.

Alle som var der stirret på henne hele tiden. Hvor hadde Ronny fått tak i henne? Fy faen som hun gjorde ham kåt, veldig ubehagelig og måtte rette på utstyret hele tiden, bra han sto bak disken og hadde en ung kvinnelig medhjelper som kunne rydde bort fra bordene. Torstein sto og tenke på Ronny og det han skulle gjøre. Han ble kvalm men var redd derfor holdt han kjeft.

Endelig gikk de siste folka så Torstein kunne låse. Den unge kvinnen ville varme opp før showet så Torstein viste henne vei ned til kjelleren.

Det var et rom på førti kvadrat meter med en liten scene med en stang fra taket og ned til scenegulvet. Ved siden av var det et lite rom hvor kvinnen kunne skifte. Ellers var det små border og stoler man kunne sitte ved og en bar hvor man kunne kjøpe seg drinker.

Celina stirret på ham som om hun gransket ham, han ble skremt av blikket hun sendte. Hun virket så kald. Så åpnet hun munnen og sa med en sensuell stemme: – Kan du ordne med noe å drikke?

Han nikket.

– Jeg vil ha en flaske Lindemanns, en krukke vann og to glass. Ha det på et brett og sett det her på scenen.

Torstein fant frem det kvinnen ønsket og satte brettet på scenekanten og gikk opp trappen.

Det ble lastet inn varer i en sort varebil. Da varene var i boks, nikket han til de to karene i fiskebåten og satte seg inn i føresetet og kjørte. Ferden gikk til Foyn’s Gatekjøkken der han visste det gikk høyt for seg. Han gliste, han gledet seg til å se damen, hun var virkelig noe for seg selv. Han hadde sett henne på et strippested i Oslo og lurte på om hun kunne tenkt seg og jobbe for ham. Han kunne ordne med gode private fester. Hun skulle få bra betalt. Kvinnen hadde sagt ja med det samme. Litt av et støkke egentlig, mye bedre enn disse andre kvinnen han hadde funnet. Nei han var heldig med henne. Kvinner var bare noen myggsvermer som buzzet hele tiden, han hadde aldri brydd seg om dem, men denne unge kvinnen fikk ham til å skjelve. En kald jævel var hun, men utrolig varm i senga. Han skulle virkelig få noe i kveld, det fortjente han.

Ronny gikk smilende ned trappen og så mot scenen. Han måtte trekke pusten inn og ut et par ganger og bare stå å stirre. Pikken vokste så det ble ubehagelig ned i buksa. Hun var så rå sexy i politiuniformen som besto av en blå skjorte med utringning, en sort kort shorts, høye lateks støvletter og en blå caps. Hun danset og gned seg rundt stangen og slikket seg rundt munnen. Tok pekefingeren ned i shortsen og roterte rundt før hun tok den til munnen og sugde på den. Han gikk mot baren og kjøpte seg en drink og fortsatte å se på henne og visste at han var den eneste mannen som ville kjenne kroppen hennes og høre henne stønne. Klærne falt av og mennene gikk berserk med penger de slang på scenen.

Det var en regnfull sommerdag, klokken var 12:00 på formiddagen og Jonas klødde seg i hodet. Hvor i helvete var Anders. Han skulle møte ham utenfor stasjonen. Jonas hadde ringt ham hjemme, ikke noe svar der og heller ikke på mobilen. – Hmm, hvor er du Anders, sa han da han gikk mot kontoret hans. På skrivebordet ser han en papirlapp, noe var skriblet ned. Foyn’s Gatekjøkken og Torstein. Han visste hvem den gutten var.

– Jeg får ta meg en tur ned dit, sa han ut i luften mens han funderte på hvor Anders var.

Ronny lå i en seng i en campingvogn. Han strakte seg og fant ut at Celina ikke lå der. Han snudde seg og snappet etter pusten. Hun sto splitter naken foran ham i høye sorte stilett sko. Hun blunket ertende og ga ham et hett blikk.

– Mmm hei sexy, kom hit! Ronny stirret sulten på henne.

– Jasså hvorfor skal jeg det?

Han dro vekk dyna og viste stoltheten sin og svarte: – På grunn av dette morrabrødet, den trenger den deilige fitta di. Ronny gliste.

Celina tenkte morderisk, din kåte jævel, får du ikke nok, men smilte ertende mens hun slikket seg rundt munnen og kom sakte imot ham.

– Nå får du ikke nok din kåte hannkatt!

Hun la seg oppå ham og kysset ham hardt og brutalt hvor han tok hendene rundt hodet hennes og kysset grådig tilbake. Hun fant frem og skled rett ned på pikken hans og ga ham en rideopplevelse som nesten ga ham et hjerteattakk.

Etter at han hadde tatt seg en dusj og betalt henne for gårsdagens jobb, dro han. Celina vinket og ble stående å se etter ham der han gikk fra henne. Så gikk hun inn og lukket døra og satt seg i en stol og fant frem bærbaren og begynte å skrive. Etterpå ble hun sittende og stirre på skjermen foran seg hvor det sto en del ting om en viss korrupt fyr.

Celina Karlsen var agent og hennes oppdrag var Ronny Larsen. En morder, en svindler og en korrupt politimann. Hun måtte holde hode kaldt og ikke gjøre noe feil så hun kunne ta ham. Hun visste hun måtte snakke med politiet her, men visste ikke hvem hun kunne stole på. Det hadde vært to politimenn på campingplassen. Ingrid hadde fortalt henne det. Celina måtte smile, den dama var virkelig noe for seg selv, ikke lett med den fyren hun var gift med. Hun hadde forstått hva slags mann han var med en gang hun kom hit. En ubehagelig fyr som prøvde å komme ned i buksene dine. Han hadde prøvd seg på henne, men hun hadde tatt ham ganske hardt med ordbruk at han ble skremt og lot henne være.

Jonas gikk inn døren til Foyn’s Gatekjøkken og så Torstein bak disken. Jonas viste ham skiltet og spurte: – De kvinnene som er savnet var de innom her?

Torstein svelget og nikket. – Jo da, de spiste her noen ganger.

– Har en kollega vært her og snakket med deg?

– Nei, det har ikke vært noe politi her.

– Ok. Her har du nummeret mitt hvis du skulle komme på noe.

Jonas gikk mens Torstein så etter ham. Han tok kortet å leste det og la det i bukse lomma.

Mens dagene gikk begynte flere og flere politifolk og forsvinne fra Østfold på mystiske måter, ingen spor og ingen anelse om hvor de befant seg.

Det var store avisoppslag og man ble skremt, skulle de kriminelle overta loven i Østfold?

Celina sto utenfor hytta til Ronny Larsen. Hun fant frem en dirk og fiklet med låsen og etter noen minutter gikk låsen opp. Hun smilte da hun gikk inn og lukket døren. Det var mye rot der inne, noe som ikke overrasket henne. På stuebordet lå det et kart hvor det var markert en ring rundt et navn med rød tusj. Linnekleppen leste hun og fikk meg seg hvordan man kom seg dit. Så tok hun seg rundtur i hytta og fant  et par geværer og en revolver på soverommet. Hun lot dem ligge.

Celina gikk derfra og fortsatte til fots og ikke lenger etterpå skimtet hun et hus. Det virket stille da hun nærmet seg. Hun gikk bort til inngangsdøren og leste på navnskiltet som hang på veggen. – Jasså så det er her du bor Jonas Kristiansen, visket hun og ble stående og tenke litt før hun gikk derfra. Det var en ung mann hun kunne tenke seg å snakke med.

Celina sto på kjøkkenet og stirret hardt på Torstein.

– Hvor er Ronny Larsen?

– Jeg vet ikke, svarte han og svelget.

– Han skulle ha ringt meg men jeg har ikke hørt noe fra ham sa Celina og smilte kaldt til gutten.

Torstein følte et ubehagelig grøss på ryggen, den kvinnen virket like jævlig som Ronny.

Celina var sikker på at Torstein visste hva Ronny bedrev med og at han var en medhjelper.

– Hvordan kjenner du Ronny?

Torstein heiste opp skuldrene og svart litt unnvikende: – Nei han lurte på om jeg ville tjene litt på si hvis jeg lot han bruke kjelleren.

– Skjønner! Celina smilte et søtt smil til gutten og ga ham et klapp på kinnet og blunket. – Du for passe på deg selv Torstein!

Torstein svelget da han så henne forsvinne ut av døra. Masse tanker gikk rundt i hodet hans.

Ronny sto utenfor bunkersen og smilte rått, nå var alle fanget der inne med sprengstoffet, og de ville dø om ikke så lenge, men det var en som manglet og han skulle Ronny ta seg av i natt hvor det skulle se ut som en ulykke.

Det var midnatt og Celina var på vei til politietterforsker Jonas Kristiansen og håpet at han var hjemme. Ved politistasjonen var det stille. Celina hadde vært innom og sett døren stå på vidt gap og ingen mennesker var å se.

Hun stoppet ved huset og så det lyse fra kjøkkenvinduet. Hun gikk ut av bilen og låste den, stoppet opp og lyttet. Det var en stille sommernatt med forskjellige dyre lyder som kom og gikk. Celina gikk mot døren og banket på. Ikke lenge etterpå ble den åpnet.

Han var en mann på 190, slank og muskuløs. Øynene var isblå og over de kjøttfulle kyssbare leppene hadde han en bart og på siden hadde han kinnskjegg. På hodet hadde han en kort sort manke.

Celina ble satt ut et øyeblikk, han var en rå og deilig mann og hun merket hvordan hjertet dunket i hundre. Hun tok seg fort sammen og smilte.

Jonas så spørrende på henne.

– Hei mitt navn er Celina Karlsen og jeg er ute etter din eks-partner Ronny Larsen.

Jonas ble stående og stirre overrasket på henne et par sekunder før han slapp henne inn. Hun ble vist inn til kjøkkenet og der satte hun seg ned i en stol. Jonas satte seg overfor henne og tilbød henne kaffe. Celina tok imot kaffekoppen med et smil og så fortalte hun hvem hun var og hvorfor hun var der.

Etter at Celina var ferdig og fortelle nikket Jonas med hode og sa: – Ronny er ute etter hevn. Det er en bunkers der oppe ved Linnekleppen. Jeg vet ikke, men han har nok en fryktelig plan.

Celina stirret på ham og nikket. – La oss dra dit sammen.

Jonas ristet på hodet. – Jeg har en følelse av at Ronny kommer hit og jeg skal vente på ham. Du drar opp og jeg skal ringe en kar jeg kjenner i Kripos.

– Er du sikker på dette? Celina så spørrende på ham.

Han nikket og smilte. – Gå før Ronny finner deg her.

Jonas fulgte henne til døren og ble stående å se etter henne til baklysene forsvant. Så lukket han døren og fant frem mobilen og ringte.

Ronny kjørte med et smil om munnen og nynnet etter musikken fra radioen, det var en gammel Deep Purple låt ”Smoke on the water”.

Celina parkerte bilen og låste. Så gikk ferden bortover stien, hun hadde et kart i hånden som viste vei til bunkersen. Hun gikk fort. Klesdrakten var i en sort jakke og en sort treningsbukse. Håret var satt opp i en hestehale og på hodet hadde hun en sort caps. På bena hadde hun sorte trenings sko. I ryggsekken hadde hun litt forskjellig verktøy hun håpet hun fikk bruk for.

Endelig sto hun foran bunkersen. Det var en metall dør hun måtte få åpnet. Celina tok i håndtaket og døren åpnet seg etter litt anstrengelser og foran henne var det en steintrapp som gikk nedover. Hun lot døren stå åpen og småløp nedover trappene. Så var det enda en jerndør men den var låst med tre låser under hverandre. Hun fant frem en dirk fra sekken og jobbet med låsene. Etter en intens jobbing som varte i nesten ti minutter kunne hun endelig åpne døren.

Innenfor der var det en lang gang med et par dører på høyre og venstre side. Men foran henne var det en dør med en tre bolt foran. Celina løp bort og tok et tak bolten og dro den til side og åpnet døren. Hun ble stående og måpe forskrekket av det hun så. De to savnede kvinnene var bundet sammen rygg mot rygg med eksplosive belter rundt magen. Det samme var hendt med politifolkene. En lang ledning gikk til en detonator hvor en skremmende nedtelling av en tikkende lyd kom mot henne. Alle stirret på henne med et forskrekket uttrykk. De hadde teip over munnen.

– Ok folkens, om ikke så lenge er dere ute av dette, sa hun mens hjertet hennes dunket i hundre og en setning som raste igjennom hodet hennes, hvordan i huleste skal jeg stoppe bomben?

Jonas satt på kjøkkenet og røykte en sigar da han hørte en bildør slå igjen. Han ble sittende og lytte og der hørte han inngangsdøren bli åpnet og lukket og skritt som nærmet seg kjøkkenet. Ronny kom til synet i døråpningen med en revolver i hånden.

– Hei på deg partner sa han og gliste.

– Hyggelig å se deg igjen Ronny, svarte Jonas og tok et drag av sigaren.

– Sett deg ned å ta en sigar så kan vi snakke om gamle dager.

Ronny lo og ristet på hodet. – Nei, du stumper den og kommer med meg.

Jonas hevet øyenbrynene og stirret på ham før han så stumpet sigaren. Han reiste seg opp og gikk mot Ronny som pekte med revolveren mot ham med fingeren på avtrekkeren. Han gliste mot Jonas. – Gå foran og ut til bilen, og ikke prøv deg på noe. Jeg vet hvordan du opererer, jeg har jo jobbet med deg.

Jonas gikk ut døren og da han var like ved bilen tok han en brå sving og slo med knyttneven i haken på Ronny så han ravet bakover og falt så lang han var. Våpenet falt på bakken. Jonas plukket opp våpenet og pekte det mot han. Ronny kom til seg selv og fløy opp mot Jonas da et skudd brøt ut og Ronny segnet om på bakken og blod kom ut av munnen hans. Jonas kjente på pulsen hans og konstaterte at han var død og lukket øynene hans

Celina sto over detonatoren og fundere på hvilke ledninger hun skulle klippe over. Det var så mange ledninger og minuttene gikk og hun var desperat. Nå var det bare et minutt igjen til alt ville eksplodere. Hun lukket øynene og prøvde å huske det hun hadde lært om dette. Hun bannet inni seg og bestemte seg for å prøve seg på den røde. Hun trakk pusten langt inn og ut igjen og tok tangen mot den røde ledningen og kuttet den tvert. Hun holdt pusten da hun skjønte at tikkingen hadde stoppet. Den viste 45 sekunder.

– Åhh i helvete visket hun, jeg greide det, jeg greide det. Hun reiste seg opp og ropte ut: – Bomben er slått av.

Hun gikk bort til to politimenn og bandt opp repet rundt hendene og føttene deres. Da de ble frie fikk de av seg beltene de hadde rundt magen og teipen rundt munnen. Flere og flere ble fri og kunne komme seg ut i frisk luft.

Stedet var omringet av to menn fra Kripos og de kidnappede politifolkene. De to kvinnene satt på bakken og drakk fra en vannflaske. Celina sto lent inn mot et tre og så Jonas komme gående mot henne. Det var nok til at hun falt. Jonas løp mot henne og fikk tak i henne før hun datt på bakken. Celina kom fort til seg selv og stirret opp på ham en liten stund før hun lukket øynene og svelget. – Jeg visste ikke hvilke ledning jeg skulle kutte, visket hun.

Jonas klappet henne på kinnet og sa med en rolig og behagelig stemme som gikk rett i magen på Celina. – Din intuisjon fortalte deg hva du skulle gjøre så være stolt av deg selv.

Hun nikket og åpnet øynene brått og utbrøt: – Ronny?

– Han er død, vi sloss og revolveren gikk av. Ronny døde like etterpå.

Celina tok et varmt grep rundt armen hans og smilte: – Du gjorde bare det du måtte gjøre Jonas. Han smilte til henne og Celina falt inni armene hans.

Neste dag var det store overskrifter i alle Østfoldavisene:

En agent reddet Østfoldpolitiet og to savnede kvinnene fra å bli sprengt i filler i en bunkers oppe ved Linnekleppen.

Det var en deilig sommerdag. Både Karl og Torstein fikk med seg nyhetene på radioen og lurte på om de ville høre noe fra politiet.

Et par dager senere fikk Torstein besøk av Jonas som ville ta en skikk i kjelleren. Der fant han en del poser med hvitt pulver i som han tok med seg. Så hadde han noen alvorsord med gutten som lovet å holde seg på matta.

Anders var sitt gamle jeg og satt på kontoret og gikk over noe papirarbeid.

Celina satt utenfor campingvognen og leste i avisen og måtte smile.

– Hei du sexy kvinne!

Celina så opp og så rett inni noen isblå øyne. Hjertet hennes banket vilt.

– Hei kjekken, og blunket skøyeraktig.

Da lo Jonas godt og tok hendene hennes og spurte: – Hva med en middag for to?

– Mmm, høres herlig ut og smilte.

På døren inntil resepsjonen var det et oppslag om en stor brygge fest. Ingrid smilte der hun satt ute på terrassen med skilsmissepapirene i hånden, endelig skulle hun bli fri fra Ingar. Hun skålte og tok en god slurk rødvin og så frem til hennes nye liv. Men i kveld skulle hun smile enda mer for forfatteren fra Moss hadde lovet en dans og den vil ikke Ingrid gå glipp av…

Kommentarer

kommentarer