En herlig smak av Pizza med sopp

Denne pizzaen smaker så digg at man behøver ikke å bestille take away, tar ikke allverdens tid å lage, hvorfor ikke lage den sammen. Bon apetit

Ingredienser

Pizzadeig

500 g hvetemel
12 g tørrgjær
½ ts salt
3 ½ dl lunket vann 37 grader
1 ss extra virgin olivenolje

Tomatsaus

200 g tomatpuré
½ ts salt
¼ ts pepper
½ ts sukker (Steviosa,  fås i helsekosten)
4 ss extra virgin olivenolje
2 ts timian eller andre ferske urter
½ stk finhakket rødløk
50 ml vann

Topping

3 ts estragon krydder eller fersk
4 ss extra virgin olivenolje
12 stk sopp etter sesong, ca. 60 g per person
¼ ts salt
¼ ts pepper
400 g  Revet Ost, velg en ostetype man liker

Slik gjøres det

PIZZADEIG

Start med deigen. Bland mel, salt og tørrgjær, tilsett lunket vann og kna grundig. Sørg for at deigen ikke er for myk.
Tilsett olivenolje og fortsette å kna til deigen er elastisk. Dekk deigen med et kjøkkenhåndkle og plasser den et varmt sted, til den har hevet til det dobbelte av sin opprinnelige størrelse. Ca 30-40 minutter.

Pizzadeigen er nå klar til å kjevles og formes til fire enmannspizzaer, eller til en stor en, valgfritt.
Forvarm ovnen, med stekebrettet inni, til 250 ºC.

Foto: Linn Woodward

TOMATSAUS

Bland tomatpuré, salt, pepper, sukker, olje, timian, finhakket rødløk og vann.

Foto: Linn woodward

Topping

Skjær eller riv sopp i tynne skiver eller strimler. Du kan også bruke de hele om du vil det. Bland med olivenolje, estragon, salt og pepper.

Foto: Linn Woodward

Spre et tynt lag med tomatsaus på de rå pizzabunnene, dryss på revet ost, og topp med sopp. Stek pizzaene, på det forvarmede brettet, på nederste rille i ovnen i 8 til 10 minutter, eller til pizzaene er gyllenbrune.  Serveres med pizzadressing

Foto: Linn Woodward

Historien om pizzaen

Pizza er en italiensk rett som består av en bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt. Retten kommer opprinnelig fra Italia med tynn bunn, men er blitt videreutviklet i USA med tykkere bunn og mer fyll og har derfra spredt seg til store deler av verden som en form for hurtigmat.

Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finnes også andre varianter som for eksempel firkantede bunner eller ved at bunnen er brettet og lukket rundt fyllet (calzone). Pizza spises over hele verden i alle mulige sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza, ferdiglaget på pizzeria/restaurant som tas med eller spises der.

Den italienske pizzaen

Det finnes flere typer pizza i Italia. Genova har tykkere, rektangulær pizza med lettere toppinger, kalt focaccia. I Roma finnes en liknende tykk pizza som selges stykkevis, samt en rund, tynnere pizza som serveres på restauranter.[1] I pizzatradisjonen fra Napoli, brukes en deig som inneholder et «sterkt», proteinrikt mel (12 % eller mer), salt, gjær og vann. Deigen hviler en stund i bulk, før den formes til mindre boller. En bolle for hver pizza. Disse deigemnene etterheves en viss tid. Bunnen åpnes til den har ca. 30 cm. i diameter, men skal ikke være mer enn ca. 3 mm. tykk. Den skal ikke åpnes med kjevle, men manuelt. Den dekkes med forskjellige toppinger, så å si alltid med tomatsaus nederst, og stekes hurtig (ca.45 – 90 sekunder) i en vedfyrt ovn ved høy temperatur (450 – 500 °C).[trenger referanse]

Den napolitanske pizzaen er «beskyttet» av regler utarbeidet av Associazione Vera Pizza Napoletana. For å kunne kalle en pizza napoletansk, må deigen ikke inneholde annet enn mel, vann, salt og gjær. Melet må være av type “0”, “00” eller en blanding av disse. Deigen må blandes for hånd, eller med en lav-hastighets mikser. Emnene må åpnes for hånd, og ikke med kjevle. Bunnen må ikke være mer enn 3 mm. tykk. Pizzaen må bakes i vedfyrt ovn et sted mellom 60-90 sekunder ved om lag 485 grader. Tomatsausen må være laget av San Marzano-tomater, og ikke inneholde noe annet.[2]

To av de mest populære napolitanske pizzaene er Margherita (tomatsaus, mozzarelaost og basilikum) og Marinara (tomatsaus, hvitløk og oregano).

Den amerikanske pizzaen

Sør-Italienske immigranter til USA innførte pizzaen på det amerikanske kontinentet.[trenger referanse] Det dukket opp en rekke pizzeriaer, spesielt i New York By. Men immigrantene holdt seg ikke trofaste til Napoli-tradisjonen.[trenger referanse]

Mens den italienske pizzaen må spises fersk, kan en fryse ned amerikanske pizzaer for senere å varme dem opp i igjen i en stekeovn. Den flate formen gjør dem også lette å frakte både kalde og varme. Dermed er pizza blitt en enkel og populær type hurtigmat, som man kan nyte både hjemme og ute, levert med bud eller laget selv. Pizza er sunnere enn mange andre typer hurtigmat fordi den inneholder flere ulike matsorter som dermed kan gi flere ulike næringsstoffer. Som annen hurtigmat er den likevel temmelig fet og er ikke bra for kroppen i store mengder.

Pizza i Norge

Pizza ble introdusert i Norge etter impulser fra USA da pizzarestauranten Peppes Pizza ble etablert i 1970 på Frogner i Oslo. Firmaet utviklet seg til en pizzarestaurantkjede, og i løpet av få år ble det startet en rekke slike restauranter i norske byer. Videre finnes det også mange små selvstendige pizzarestauranter spredd utover hele landet.

Ferdigpizza / Frossenpizza

Ferdigkjøpt frossenpizza ble i løpet av 1980-åra en populær rett i norske hjem. Særlig kjent er Pizza Grandiosa som er Norges mest solgte dypfryste pizza. Pizzaen ble lansert 1980 av ferdigmatprodusenten Nora Industrier, og produseres i dag av Stabburet på Stranda i Møre og Romsdal. I perioden 1980 til 2011 har det blitt solgt over 360 millioner Grandiosapizzaer.

Frossenpizza har tradisjonelt være langt mer populært i Norge enn i de andre nordiske land. Tall fra 1997 viste at mens det ble solgt 3,4 kilo med frossenpizza per person i Norge, var tallene for Sverige 0,7 kg og Finland 0,4 kg

Bilde: Wikipedia

Kommentarer

kommentarer