Arbeidernes internasjonale kampdag, som i sin tid ble fastlagt til 1. mai, er en dag arbeidere og deres organisasjoner bruker for å fremme sine interesser som arbeidsfolk.
Første mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. På denne dagen er det vanlig at arbeider- og fagbevegelsen arrangerer demonstrasjonstog og taler.
Før første verdenskrig var kravet om 8 timers arbeidsdag arbeiderbevegelsens viktigste krav. I Norge ble dette innført i 1919. Senere har andre velferdskrav som betalt ferie og pensjon dominert – først har man demonstrert for innføring og siden for å beholde dem.
Internasjonal solidaritet og anti-militarisme er også en viktig del av første mai-feiringen. Vietnamkrigen og Palestina-konflikten er eksempler på kriger der den norske arbeiderbevegelsen har villet markere støtte til lokalbefolkningen.
Dagen begynner ofte med flaggheising og første mai-frokost.
Sang og musikk er også en del av dagen. Den tradisjonelle sangen for arbeiderbevegelsen er Internasjonalen. Flere fagforeninger har egne musikkorps eller sangkor. Fram til andre verdenskrig var også egne barnetog vanlig.
Før dagen fikk sin sentrale betydning for arbeiderbevegelsen, hadde den i lang tid, i mange land, vært en dag for å ønske våren velkommen (se gauksmesse).
Opphav
Dagens betydning for arbeiderbevegelsen har sitt opphav i USA i 1886. Første mai dette året streiket 200 000 amerikanske arbeidere for å innføre åttetimers arbeidsdag (arbeidsdagene kunne før dette kravet ble innfridd være opptil 12 timer, se arbeidstid). For å støtte dette kravet arrangerte fagforeninger i Chicago demonstrasjoner, som begynte 1. mai og gjentok seg over flere dager. 3. mai ble to streikende arbeidere drept i trefninger med politiet.
Dagen etter inntraff det som har gått inn i historien som Haymarket-tragedien. Da politiet skulle til å oppløse en fredelig demonstrasjon, eksploderte en bombe som drepte syv politimenn. Politiet skjøt så mot demonstrantene og drepte flere. Det eksakte antallet drepte er ukjent, men trolig mellom fire og ti. Syv anarkister ble dømt til døden for bomben mot politiet.
I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisasjonen, American Federation of Labor, å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åttetimers arbeidsdag. Med bakgrunn i dette initiativet vedtok stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag, også fra 1890. Denne datoen ble valgt for å minnes Haymarket-tragedien.
Innhold og betydning
Inntil første verdenskrig stod kravet om åttetimers arbeidsdag i forgrunnen ved demonstrasjonene, senere har dagen gjerne gitt uttrykk for arbeiderbevegelsens krav, program og idéinnhold til enhver tid. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen (7. november).
I de østeuropeiske landene under kommunismen hadde dagen et sterkt nasjonalistisk preg, som regel med innslag av militærdemonstrasjoner.
I 1933 gjorde nazistene i Tyskland 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst. Også i Norge ble 1. mai kalt for «arbeidets dag», og innført som lovfestet fridag av Vidkun Quislings regjering i april 1942. Denne loven ble opphevet i 1945.
I 1947 ble 1. mai igjen offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. Program og paroler har vært lagt opp av de lokale faglige samorganisasjonene, men siden 1970-årene har ofte venstresosialistiske partier og radikale fraksjoner hatt sine egne opplegg. Også borgerlige partier og enkelte andre organisasjoner har begynt å markere dagen med særskilte arrangementer.
På tross av at feiringen av første mai har sitt opphav i USA, kom feiringen av arbeidernes dag under den kalde krigen til å bli betraktet som «uamerikansk» av flere. Dette hadde sammenheng med dagens betydning for den kommunistiske østblokken. I juli 1958 signerte president Dwight D. Eisenhower en resolusjon som skulle gjøre første mai til «lojalitetsdagen» snarere enn en dag for solidaritet med arbeidere i alle land.
Siden 1887 har den første mandagen i september blitt feiret som «Labor day» i USA.
Protest låter:
