Utesteder og overnattingsteder i Norge. Fra fortiden og frem til i dag.

På 1100 tallet hadde bønder plikt å ta inn reisende til mat og husly. Hvis kongen og hans følge var på reise måtte familien ta seg av dem, så de kunne få husly og mat. Det var en skyssplikt som bøndene hadde, når viktige personer var på reise.

På 1600 tallet ble det bestemt av kongen at det skulle være gjestgiveri,(vertshus) for hver annen mil langs riksveiene. Skysstasjoner var egentlig et slags poststed , hvor man reiste med hest og vogn. Posten måtte frem til folk. Skysstasjonene ble også et sted hvor reisende kunne sove over og få seg en matbit. Det var en skysstasjon på Stovner, og i gamle Trondheimsvei og gården Skrimstad i Skedsmo.

Postkontorene kommer fra skysstasjoner.

I 1893 kom det en lov om skytsvesen at det overalt i Norge ved alfære veie skulle finnes skytsanstalter i fornøden utstrekning. Dels var dette faste stasjoner, og dels en tilsigelsesordning hvor en skysskaffer sørget for skyss ved bestilling.

Men Bonkall gård hadde vært fast skysstasjon i bygda i flere generasjoner allerede før denne loven kom. Det begynte med hest og kjerre, men da bilen kom tok den over alt som hadde med gods og mennesker å gjøre som skulle frem.

Da stattholder Hannibal Schibsted åpnet Norges første postrute mellom Oslo og Bergen i 1647 fulgte man denne gamle veien mellom øst og vest. Stalheim var helt fra starten en såkalt postgård med postbonde som hadde plikt til å føre posten videre til neste postgård. Disse postgårdene langs postveien ble snart naturlige stoppesteder hvor de få reisende som fantes kunne finne mat og hvile.

Det første Hotellet på Stalheim åpnet i 1885. Hotellet har vært rammet av brann tre ganger.

I 1902 brant det ned for tredje gang. I 1906-07 ble Meinardts Hotel på Voss kjøpt, demontert og flyttet til Stalheim for å erstatte det hotellet som hadde brent ned. Noen år senere ble så dette hotellet rullet på tømmerstokker 37 meter fremover mot stupet, og ble utvidet med en stor ny fløy. Etter krigen var Stalheim Hotell i normal drift frem til natt til 22.juni 1959, da brann rammet Stalheim Hotell igjen. Hotellet brant ned til grunnen og 25 mennesker omkom i den eksplosive brannen.

Nytt hotell på Stalheim ble åpnet i 1960, med en utvidelse i 1966 slik at hotellet nå har 124 rom og plass til 218 gjester.

Gamle Oslo brant ned i 1624. Så ble Christiania bygd opp. Folk brente øl og brennevin hjemme, men så ble det ulovlig av avhold og arbeiderforeningen. Da mennene fikk lønn, pleide de å bruke opp pengene på alkohol, så resten av familien satte igjen uten mat. Derfor var alkohol loven så streng i Norge.

På 1660 kom en skjenkebevilgning i gamle Christiania hvor Fredrik Timmermand holdt til, der kunne man få sitte og drikke. Det var en engelskmann ved navn Michael Stewart og hans kone som startet et skjenkested som het London Skienk i 1769, den holdt til på hjørnet av Karl Johans gate og Kongens gate, men varte ikke lenge, han dro fra kona, barna og alt, og det ble slutten på det stedet. Senere på samme sted kom Ihles Vin- Kjælder med Glass-skapet.

Ordet Cafe’ kommer fra navnet arabisk kaffe som kom på 1500 tallet. Restauranter kommer fra fransk, de kom på 1700 tallet.

I kjelleren i Rådhuset var det en ølstue, da værende gamlebyen på 1800 tallet. Det kom også vinstuer, hvor man fikk vin direkte fra fat til glass, men det ble ulovlig senere.

Hoteller kommer fra vertshus som igjen kom fra skysstasjoner. Restauranter kom fra hoteller. På 1800 tallet kom det engelske lorder til Oslo og vestlandet for å fiske laks og da måtte det være steder de kunne overnatte.

Først i 1776 fikk Christiania sin første ølbrygger. Det var havnefogden og kjøpmannen Christian Stabell. Han fikk bevilgning til å brygge i et hus- nok på grunn av brannfaren- nær bryggen, slik at han kunne levere skipene og den stadig økende trafikk på havnen med et forsvarlig og holdbar skips øl. Året etter fikk kjøpmann, stabskapteinen Lars Gad en lignende bevilgning. Men det var ikke plass til to konkurrenter i samme bransje. I 1790 er antallet redusert til et bryggeri. Først 10 år senere begynner Thrane sitt første bryggeri. Han var bror av David Thrane i Christiania, den velstående handelsmannen som var høyt respektert i vide kretser, og ikke minst med gode forbindelser innover i embedsverket og med et stort sosialt nettverk. Sønnen til David Thrane, Marcus Thrane kom til å sette dype spor etter seg i Norges historie enn den første bryggeren på Kaien. Det skulle gå lang tid før forsikring av hus og eiendom ble alminnelig. Brannfaren den gang var verre en pesten. Retten til å holde vinkjeller, å skjenke og tappe vin, ble overlatt til byens apoteker. Det var en rettighet for byens borgemester. Borgemesteren Erik Olufsen og to rådmenn fikk åpnet en vinkjeller under den nye rådstuen i 1596. De skjenket god rhinskvin, mjød, bastet eller vi num bastardhird , en søt spansk vin, Pryttzing, et sterkt øl fra Danzig, men ikke andre tyske ølsorter. Det er tydelig nok hvem man ønsket å holde seg på godfot med. Den første hotellverten var en danske, Fredrik Timmermand. Han slo seg ned i byen mot slutten av 1640 tallet. Noen år etter fikk han privilegium på vertshus i byen.

Drukkenskap er sjelden i Sverige, men vanlig i Norge. Nordmennene er et mindre moralsk folkeferd enn svenskene, men de er livligere og har mange verdifulle og tiltalende egenskaper, ble det sagt.

Det kom også herberget, som betyr husly for en hel hær, berg en hær. Det finnes fortsatt herberget i Oslo og andre stedet i verden.

Lorry restaurant og bar kom i 1888, og den er fortsatt i virksomhet som pub og spisested. Basarhallen, senere Maxim i kjelleren under de såkalte auksjons basarene på Youngstorget var et sted folk gikk for å kunne drikke alkohol, kaffe, få seg en matbit og for å høre på musikk. Idag står folketeateret bygningen der. Andre populære utfartsteder med servering omkring århundreskiftet var restaurantene på st. Hanshaugen og Holmenkollen.

Den eldste eksisterende restaurant i Oslo er Engebret som ligger på bankplassen. Den ble åpnet i 1857. Den ble imidlertid stengt sommeren 1874 som følge av Norges Banks byggevirksomhet. Det eldste hotellet er norsk hotell-og restaurantnærings flaggskip i mesteparten av dette århundre, Grand Hotell som ble grunnlagt i 1874 og som nå er landets tredje største.

I 1730 –årene vet vi at en mann ved navn Cosmus Heithe drev Kro og gjestgiveri i Tollbugaten 3.

Det første hotellet vi hører om i Gamle Christiania var det gjestgiveri som tidligere sjøoffiser Søren Munch, drev på hjørnet av Tollbugaten og den daværende Store Strandgate, nå Fred Olsens gt i Tollbugata 4. Etter hans død, drev hans enke stedet en stund. Det var Christianias fornemste vertshus på denne tiden, og fikk sin glanstid da den meclenburgske traktør Fredrik Thomas overtok stedet i 1784. Han var utdannet som mesterkokk og fikk snart ry for sitt utmerkede kjøkken og en stor søkning av det gode selskap. Det var hos ham utenlandske besøkende tok inn og byens beste borgere holdt sine festligheter og klubbaftener.

Norges første hamburger bar kom i 1959, den het Beckers Wimpy som lå i Oslo. I 1950 kom den mest populære uterestauranten Pernille som byen noen sinne hadde hatt. Den lå inntil 1973 mellom Nationaltheatret og nedgangen til undergrunnsbanen. Den er ikke der lengre. Senere kjøpte Kontinental og bygget friluftsanlegget mellom teateret og musikkpaviljongen. I 1953 åpnet Hotell Kontinental den første moderne kafeteriaen i Oslo, Paviljongen, på det som ble kalt Kontinental Tivolihjørnet, der Klingenberg gaten og Roald Amundsens gate møtes. Det ble spilt live musikk på kafeene. Det var før radioene kom. Det var et uhyre viktig rekrutterings- og opplæringsmiljø for musikere.

Nye tider kom med mere hoteller og restauranter. På tidlig av 1970 tallet kom diskotekene for fullt, mange husker sikkert John travolta i filmen Saturday night fever hvor det var mye dansing. På diskotekene spilte de musikk av Donna Summer og BeGees, og annen disko.

På samme tidspunkt 1970 tallet kom pizzaen til Norge, den ble introdusert av amerikaneren Louis Jordan, som er basis for den nå landsomfattende Peppes pizza kjeden. Den første Peppes kjeden ble åpnet like ved Solli plass.

Så kom puben, som betyr Public House, som kommer fra England. Dette er et utrykk fra Viktoriansk tid. Det var romerne som gav England sine første puber for nesten to tusen år siden. I England er det vanlig å kunne ligge over på puber. Det er en forskjell mellom England og Norge når der gjelder puber. Det er en kultur å gå ut med familie, venner og ta seg en øl, vin eller en drink og man koser seg og har det fint. Men i Norge går man ut for å drikke så mye man kan. Selvfølgelig er det noen som går ut for å kose seg her også. I Norge er pubene bare et utested hvor du drikker og hører på musikk, det er ikke overnattingsmuligheter. I Oslo nå er det puber nesten på hvert gatehjørnet. Samme med restauranter, cafeer, barer, etc. Flere eksotiske restauranter fra andre land. Det er også vanlig å ha puber utenfor byer. Det vi i dag kaller ordet pub, kommer fra vertshus. Men i vertshus kunne man sove over, men det gjør man ikke på puber i Norge.

Kilder, bøker: Sverre Thon, Hotell- og restaurantbedrift i Christiania og Oslo. Hroar Dege, Beretning om øl fra næring til nytelse. Konservator Preben L. Johannesen fra Ringerike museum.

Kommentarer

kommentarer