Lakseburger med dillsaus en smak fra havet

Ca 20 minutter
2 personer

Ingredienser

2 laksefileet
2 ss gressløk
1 chilli finhakket
1 ts potetmel
1 ss melk, (kan bruke soya melk eller mandelmelk)
salt og pepper
olje til stekong
2 hamburgerbød grove

Dressing

1/2 dl lettrømme
2 ss majones
1 ss dill finhakket
1/2 vårløk i tynne skriver
1 ts sitron
salt og pepper

Slik gjøres det

1 Bland sammen ingrediensene til dressingen og la det stå mens du lager burgeren.

2 Finhakk laksen, ha laksen i en bolle og rør godt sammen med potetmel, melk, gressløk, chilli, salt og pepper. Lag to burgere og stek i olje i 4 minutter på hver side.

3 Server burgeren med for eksempel en salat, løk og topp med dilldressingen.

Potetchips:

3 poteter med skall eller uten (velg det man liker selv)

Del dem i biter på langs,
la potetene ligger i vann i 15 minutter
varm opp en form med noe olje i,  i ovnen på 200 grader, ta ut formen og
legg i potetene og strø over med salt, pepper og salvie
snu gjerne potetene i oljen
la det steke i ovnen i 30 minutter.

Ha burgeren på tallerken sammen med potetchips og en salatblanding av det man liker sammen med en dressing

Foto Linn Woodward

Historien om Laksen

Laks (Salmo salar), eller mer nøyaktig atlanterhavslaks, forekommer i Nord-Atlanteren og gyter i tilstøtende elver.

Beskrivelse

Atlanterhavslaksen blir av mange holdt for å være den flotteste av lakseartene. Hannlaksen (som gjerne kalles hake) kan trolig bli opptil 1,5 m lang og veie mer enn 40 kg. Hunnlaksen blir noe mindre. Den offisielle verdensrekorden for stangfiske er en laks som veide 32,5kg. Den ble tatt i elva Tana i Finnmark av Nils Walle i 1951. I Devon River i Sør-England ble det i 1901 fanget en laks på hele 46,78 kg, men ikke på stang.[2]

Atlanterhavslaksen skiller seg fra stillehavslaksen ved at den har færre enn 13 stråler i gattfinnen. Laksen har et lite, spisst hode og kroppen er tykkest rundt ved ryggfinnen. Halefinnen er svakt avrundet i formen. Munnen er moderat stor. Utseendet varierer gjennom de ulike fasene av livet, herunder også utfargingen.

Atferd og utvikling

Laksen er anadrom, noe som betyr at den vandrer opp i elvene for å gyte. Selv om laksen lever i havet kan lakseeggene bare klekkes og utvikles i ferskvann. Den gyter som regel i den samme elva den ble født i, men ikke alltid. Det forekommer at enkeltindivider går opp i feil elv — (av merket norsk villsmolt som ble gjenfanget i elv hadde omkring 14 % gått til feil elv). Laks gyter i relativt kalde elver med steinbunn. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet der den livnærer seg til den blir gyteklar etter cirka 1–4 år.

Gyting

Tilbakevandring til elvene skjer enkelte steder fordelt over hele året, men i Norge fra tidlig mai og frem til november. Gyteperioden er i hovedsak i november. I enkelte elver kan gytingen foregå helt frem til februar. I motsetning til stillehavslaks og de fleste andre atlanterhavstammer, har den nordatlantiske og dermed også den norske varianten, beholdt evnen til å gyte flere ganger. Likevel regner man med at 60-70 % av førstegangsgyterene dør etter gyting. Dvs. 30-40 av 100 gyter 2 ganger og 10-15 av 100 gyter 3 ganger. Jensen viser til undersøkelse i elven Imsa der nesten 70 % av laksen overlevde gytingen og gikk tilbake til sjøen.[5] Hunnen renser ei gytegrop med sporden, der befruktet rogn havner etter leken mellom hunnen og hannen. Det er ikke uvanlig at hunnen doserer dette ut i 7-9 omganger med forskjellige partnere. En tommelfingerregel er at hunnen legger ca. 1300 egg pr. kg vekt. Eggene ligger over vinteren og klekkes om våren. Klekkingen forutsetter en enzymatisk prosess, blant annet med enzymet zonase, som ble påvist første gang i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen i 1984.

Atlantic salmon. Salmo salar.

Kommentarer

kommentarer