Løvetannvin som helbreder

Denne vinen er rensende, mildt urindrivende, leverstyrkende middel og en aperitiff.

Foto: Linn Woodward

Ingredienser:

4 l kokende vann
2 l løvetannblomster, fjern eventuelle grønne deler
1,5 kg sukker
2/3 kopp (125 gram) rosiner
Litt ingefær
Skallet av en økologisk sitron
Gjær og en liten loff

Slik gjør du det:

Ha blomstene i en kasserolle , hell over det kokende vannet rør, ha på lokk og la det stå i 3 dager.

Sil, ha vesken tilbake i kasserollen og tilsett de andre ingrediensene, kok opp, rør godt og avkjøl til 37 grader. Tilsett gjæren, smurt på loffbiten. Ha på lokket og la det gjære i fem dager.

Sil væsken og ha den på en vinballong. Vinene er ferdig etter 2 måneder.

Bruk hevert og ha den i flasker med kork.

Dosering: Den terapeutiske dosen er et lite vinglass (2ss/30 ml) to ganger daglig før måltidene.

Historien om løvetann

Vanlig løvetann (Taraxacum officinale) er en gruppe småarter i løvetannslekta. Denne gruppa av småarter hører til blant den større gruppa ugrasløvetenner (seksjon Ruderalia) som består av flere hundre småarter.Disse plantene finnes gjerne i veikanter og på ruderatmark og de opptrer ofte som ugress i plener og enger.

Navnet «løvetann» kommer fra gammelfransk dent-de-lion, som bokstavelig oversatt betyr «tann-av-løve». På norsk er ordene byttet om, slik at man får «løvetann». På engelsk heter løvetann dandelion, en anglifisering av dent-de-lion.

Det moderne franske navnet på løvetann er pissenlit (= piss-i-seng), fordi planten virker vanndrivende. Linné poengterte bivirkningene av å spise løvetannsalat, «hvorfor Hollenderne ey gierne giver sine Børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i sengen.» Det latinske navnet Taraxacum skal stamme fra et arabisk ord for sikori, mens leontodon er gresk for «løvetann». På norske dialekter finnes navn som «gullbaust», «lekkjeblom», «koppeloppe». På dansk heter løvetann Fandens mælkebøtte, på svensk maskros.

Den vanlige løvetannen blir 10-40 cm høy når den er ferdig utvokst. De grønne bladene er rosettstilte rundt blomsten og linjeformet med store tagger på siden. Bladene blir 5-25 cm lange. Stengelen er hul og har hvit melkesaft i stengelveggene.

På toppen av stengelen sitter en gul blomst med mange tynne blomsterblader. Bladene blir mer og mer oransje mot midten. Blomsten åpner seg klokken fem om morgenen og lukker seg om kvelden. Når planten modner, blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk, og planten ligner på en dusk av hår. Under fnokken henger frøet, og det blir spredt av at vinden kommer og blåser fnokken og frøet til et nytt sted hvor løvetannen kan spire.

Vanlig løvetann vokser nå stort sett over hele den tempererte verden. Før var den bare kjent i Eurasia, men siden har den blitt med til de andre verdensdelene og slått seg til ro. Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol. Enger, parker, hager, åkrer, veikanter og grøfter er bare noen av plassene løvetannen vokser. Løvetannen blomstrer fra april til juli.

 

 

 

 

 

Kommentarer

kommentarer