Novellen ble publisert i Jul i Nes 22
(Sven Elvestad alias Stein Riverton er forfatteren bak Knut Gribb. Han har også skrevet om Asbjørn Krag og andre. Forfatteren døde 19 desember 1934, men Knut Gribb lever fortsatt med andre forfattere. Knut Gribb er også kjent fra flere hørespill i radioen.
La oss gå tibake til slutten av 30 tallet. Vi er i Oslos gater hvor Knut Gribb er politietterforsker.
Grand Hotell står der så flott, solen skinner, det er en flott dag, en kjent politisk gjest har ankommet hotellet. Det er uro i Europa.
På puben Lorry sitter fire menn og diskuterer politikk, de har sansen for det tyske riket. En kvinne overhører dem og skriver ned det de sier.
Neste morgen er det et like flott vær, rom blir vasket og ryddet. På et av rommene ligger en død mann. Stuepiken finner mannen, tar seg for munnen og løper ned til resepsjonen. Politiet blir informert og to betjenter ankommer Grand Hotell.
Finn Jerven kaster et blikk opp på Grands fasade i det han følger etter Gribb inn på hotellet. De kommer rett fra Victoria terasse, der etterretningssjefen selv har orientert dem om Churchils besøk og hans møte med regjeringen senere på formiddagen.
Hele Oslos politistyrke er bedt om å være på vakt. Det går rykter om at fraksjoner i Nasjonal Samling har væpnet seg, og selv om de foreløbig er få vet de bare så alt for godt at det skal ikke mer enn et skudd eller et knivstikk til. NS nærmer seg stadig tettere med Nazi-regimet i Tyskland og tilstanden blir mer uklar for hver dag som går.
Og nå altså dette. Et mord, og på det samme hotellet der Churchill bor! Kunne det være en sammenheng?
De blir møtt av hotellsjefen, som sammen med en konstabel følger dem opp til rommet.
Jerven legger merke til at de blir vist inn i rommet ved siden av hotellets beste suite. Formodentlig der Churchill bor rekker han såvidt å tenke før han står ansikt til ansikt med den engelske marineministeren.
Da han ser Gribb og Jerven sier han, ganske blek:
“It’s my own lifeguard and best security officer!”, og peker mot gulvet, der han ligger.
Mannens ansikt er stivnet i en grimase som vitner om store smerte, og kroppen er forvridd.
Den høyre hånden holder fremdeles et krampaktig tak i glasset, og Jerven sier ”Gift!”
Gribb ser på ham, og nikker.
Finn Jerven møter Harald Brede på Lorry senere den kvelden, der de tar seg en øl og diskuterer situasjonen i baren. En kvinne kommer inn og går rett bort til baren der hvor Brede og Jerven står. Begge snur seg mot henne da de hører hun bestiller et glass whisky. Hun tar en slurk, setter glasset på bardisken og sier; det tyske riket er ikke å spøke med, det vil bli krig.
-Er ikke enig, hvem er interessert i vårt lille land? Ta det med ro unge dame, det blir ikke noe krig
Kvinnen sluker resten av drikken og setter øynene Jerven og svarer; De gamle mann har ikke peiling før hun så forsvinner ut døren. Jerven og Brede ser på hverandre og rister på hodet, og tar en skål.
Churchill sitter sammen med statsministeren, Johan Nygaardsvold, Knut Gribb og politisjefen på statsministerens kontor, de diskuterer situasjonen i Europa og den døde mannen som kom fra Tyskland og som samarbeidet med Hitler. Hvorfor kom mannen hit og hva var hensiktene hans. Var landet Norge likevel interessant for tyskerne? Her måtte det gjøres noe og Knut Gribb med sine menn skulle finne ut av det, men i all hemmelighet, dette måtte ikke kommet ut til folket.
Det viste seg at den døde mannen ikke var det han utga seg for å være, han snakket perfekt engelsk, men viste seg å være en tysk spion, de ville ta England, men siden landet er en øy, blir det vanskelig å invadere landet fra bakken, men hvem drepte mannen og hvorfor?
Mens de satt rundt bordet stormet en dame inn i rommet. Hun ropte og var vill i blikket.
Gribb reiste seg opp, tok tak i kvinnen og fikk roet henne ned. Politisjefen reiste seg opp, gikk bort til kvinnen. Han ble likblek i ansiktet.
Kvinnen ville ikke se politisjefen i øynene. Gribb spurte kvinnen med vag stemme.
;Hvem er De, hva gjør De her og hva mener De med denne opptreden?
Kvinnen svelget, fikk roet seg litt før det pep i stemmen hennes; Jeg er den døde spionens kone.
Politisjefen følte seg plutselig kvalm og svimmel, han satte seg ned i en stol. Måtte komme til seg selv igjen. Han hadde mest lyst til å bare rømme rommet men ville ikke vekke mistanke. Men Gribb er en smarting, han tolker blikk og kan lese andres adferd. Han gikk med bestemte skritt bort til politisjefen, stilte seg bak han og tok ett realt tak i nakken hans, bøyde seg ned og spurte med en meget streng stemme.
;Så,Herr Politisjef, Hva faen er det som foregår?
Tar de meg for å være en komplett idiot?
Fortell eller ta følgende.
Politisjefen reiste seg opp fra stolen og gikk mot vinduet mens han tørket seg på pannen med et lommetørkle. Kvinnen som hadde kommet brasende inn, sto lent inntil veggen med skremte øyne. Churchill pattet på sigaren og utbrøt: What is this, and who is this woman.
Knut Gribb svarte. She is the dead mans wife.
Churchill tok en slurk av whiskyen og pattet på sigaren mens han stirret på kvinnen.
Knut Gribb stirret mot politisjefen da et par bankelyder kom på døren og marineministeren kom inn med med et skremt utrykk i ansiktet.
Politisjefen måtte ta tak i stolen, han var like ved å besvime.
Knut Gribb mente at nå var det på tide at ting ble sagt.
Han brølte ut i rommet. HVA FAEN ER DET SOM FOREGÅR????
Marineministeren så på politisjefen, politisjefen så på den skremte kvinnen, den skremte kvinnen så på Gribb og hylte; Politisjefen er min bror. Hun sank sammen på gulvet. Utsagnet skapte full forvirring i rommet.
Knut Gribb pekte mot politisjefen og sa: Ta deg av søsteren din, jeg trenger å ringe. Han tok opp telefonen og tastet inn nummeret. Statsministeren , Churchill og marineministeren så mot Gribb mens han snakket i telefonen. Da fløy døren opp igjen og enda en ung dame kom brasende inn. Hun bar på en veske som så veldig tung ut. Hun lukket døren og satte øynene i statsministeren og utbrøt; Det vil bil bli krig, vi kan ikke stole på det tyske riket.
Gribb snakket seg ferdig i telefonen og gikk bort til kvinnen og tok vesken ifra henne og sa; Kom De deg usett inn hit? Noen som fulgte etter deg?
Kvinnen ristet på hodet og sa; nei. Ta dette, dette er sterke saker. Så neiet hun og løp ut igjen.
Gribb åpnet vesken og tok opp en bunke papirer som var bundet sammen, han la bunken på bordet og klippet opp tauet som var bundet rundt. Han leste opp tyske navn, norske og engelske og flere andre nasjonaliteter som var på den nasistiske side. Alle ble stille og stirret på papirbunken og tenkte sitt. Statsministeren Johan Nygaardsvold utbrøt :- Gribb, jeg stoler på deg, vi trenger en plan.
Jerven og Brede var også på vei til statsministerens kontor, og ble nesten løpt ned av en ung blond kvinne og Brede utbrøt; Hei, De var på puben her forleden?
Hun smilte og svarte: Ja det var jeg og nå har jeg levert flere papirer til statministeren. Hun neiet igjen og løp fra dem.
-Hmm la oss komme oss opp til Gribb, utbrøt Jerven.
På Grandhotell satt Olga Barcowa og smilte et sleskt smil, hun likte det som hendte, denne uroligheten i Europa, det var en fin måte å svindle til seg penger fra godtroende mennesker. Hun tenkte på den døde mannen, han fikk som fortjent han gjorde en dårlig jobb og han måtte likvideres. Menn var så lettlurte når en vakker kvinne spiller på at hun trenger hjelp. Det var lett å ha noe oppi drinken hans. Han hadde tatt henne opp til hotellrommet sitt, bø henne på en drink og da han snudde seg vekk fra henne var det ingen sak og helle oppi giften i glasset hans.
Jerven og Brede så igjennom papirene som lå på bordet og så opp mot Gribb.
-Nå hva mener du Gribb, spurte Brede.
Gribb riset på hodet og svarte; Jeg aner ikke hvor vi skal begynne, om vi greier å stoppe krigen vet bare fremtiden, men vi skal finne morderen. Han ga papirene til statsministeren og lovte å ordne opp i mordsaken. Han ville snakke med kona til den drepte, så hun ble med dem til politihuset sammen med politisjefen og lot churchill, marineministeren og statsministeren være igjen med deres store oppgave.
Etter praten med enken skjønte Gribb hvem de skulle lete etter. Han var ikke overrasket da han og hans team, dro ut for å finne kvinnen med de mørkegrønne diamantøynene ved navn Olga Barcowa, så hun kunne tilbringe flere år i fengsel….
