Hedenske skikker

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen.

IMBOLC – 1.feb.
Denne festivalen / sabbaten markerer begynnelsen på en ny livssyklus.
Imbolc er også kjent som kyndelsmesse, eller Lysfestivalen.
Imbolc er en tid for å feire Gudinnens tilbakekomst fra
underverdenen, så denne dagen er spesielt hellig for kvinner.
Imbolc ritualet begynner med at vi appellerer til Mørkets Herre om å la Henne komme tilbake til det Jordiske. Jorden er fortsatt i vinterens grep, men det er nå tydelig
at lyset og varmen er på vei.
Ritualet er i hovedsak en hyllest til den gjenreiste Gudinnen og en bønn til Henne om at hun må bringe livets fruktbarhet tilbake.
Imbolc er tradisjonelt den dagen som en ny heks blir innviet iden gamle skikken.
Etter en seremoni der Gudinnens makt og beskyttelse blir påkalt og heksen blir symbolsk gjenfødt, får hun honning for å kunne “smake Gudinnens søte frukter”.

Røkelse til Imbolc

1 del Bjørke bark
1 del willow tre (blader eller bark)
1 del eik bark
1/2 del sort hyll blader
1 del knuste rognebær(tørket)
1/2 del tørket snøklokke blomst (eller noe tilsvarende)
1/2 del tørket lin blomst
Knuses sammen i en morter og brennes på en charcoal blokk.(porøs kull bit)