Her har jeg kikket litt i historiebøkene og funnet frem til noen årstall og noen fakta som kanskje kan fortelle oss ting vi ikke visste fra før av.

De eldste nedskrevne bevis på at prostitusjon eksisterte skriver seg tilbake til 2000 f.kr, til byen Babylon.
Den største forskjellen mellom prostituerte da og nå, er at den gang ble de prostituerte sett opp til. En prostituert var en hellig kvinne. En kvinne du, som mann, kanskje aldri fikk anledning til å ha sex med.
Statusen ble styrket, ved at de prostituerte holdt hus i templer.
Det var kun de vakreste kvinner, som fikk muligheten til å prostituere seg. De ble valgt ut av sine foreldre i ung alder og utseende og sosial status var viktige faktorer, som ble vektlagt av de hellige menn før en kvinne ble akseptert, som tempel prostituert.
Prostitusjon sto for den største delen av tempeltes menighet, så man kan si at religion og prostitusjon gikk hånd i hånd.

1500 år senere var fortsatt prostitusjon vanlig og fullt ut akseptert i Babylon.
Faktisk var det en periode slik at ALLE kvinner som var innfødte var pålagt å prostituere seg.
Loven sa nemlig at alle kvinner, en gang i sitt liv, skulle gå til tempelet og ha sex med den første mannen, som var villig til å betale for det.
Hvor mye mannen var villig til å betale, hadde ingen betydning og kvinnen hadde uansett ingen mulighet til å nekte å akseptere.
Denne prostitusjonen var en plikt til gudinnen Ishtar og all inntekt tilfalt tempelet.
Når kvinnen først var kommet inn i tempelet fikk hun ikke lov til å forlate tempelet, før hun hadde fått betalt.
Naturlig nok kunne noen av de mindre pene bli sittende ganske lenge. Historien sier at det ikke var uvanelig, at enkelte kvinner måtte vente i både tre og fire år.

Grekerne var for øvrig tidlig ute med å beskatte dette yrket, de hadde lagt merke til at det ble omsatt for store summer hvert år, og nå ville de gjerne ha sin del av kaken.
I 594 f.kr ble det opprettet statelige bordeller i Athen.
Kvinnene, som jobbet der, fikk sin lønn, men resten av pengene forsvant ned i statens dype lommer.

Romerne på sin side hadde strenge lover, som forbød en kvinne å ha sex, dersom hun ikke var gift. Dette førte til at det var vanskelig å finne prostituerte.
For å løse dette problemet ble det vedtatt en lov, om at dersom en kvinne registrerte seg, som prostituert kunne hun ikke straffes for å ha sex. Uansett.
Loven ble laget av menn, som alle hadde det til felles at de syntes det ble litt kjedelig i lengden, å holde seg til kona, men ingen av de hadde nok forutsett konsekvensene.
Romerske kvinner var minst like utspekulerte som kvinner i dag og følgene av loven, ble at en mengde gifte kvinner registrerte seg, som prostituerte, for å kunne ha vill og hemningsløs sex med en elsker, uten å løpe noen risiko.
Det var nemlig ingen lov som forbød en gift kvinne å registrere seg som prostituert og heller ingen lov som forbød prostituerte å gifte seg.
Tanken var “en gang prostituert, alltid prostituert” så om man først var registrert, så var problemet løst for evig å alltid.
Denne praksisen var vanlig i minst 200 år, f.kr.

Først rundt år 1520 begynner man å se negativt på prostitusjon og bordeller.
Ikke fordi man mener det bryter med religion, eller fordi man mener at kvinnene som jobber der fortjener bedre, men simpelthen fordi syfilis epidemien har rammet hele Europa med full styrke.
Både menigmann og adelige blir rammet, blant de mer kjente finner vi Henry den 8, Charles den 8, Francis den 1 og pave Julius den 2.
Naturlig nok er bordeller de stedene som i størst mulig grad sørger for effektiv spredning, så de som jobber på, eller driver, slike steder risikerer strenge straffer.
Alt fra å kjeppjages ut av byen, til offentlig pisking og henrettelse var vanlige straffer.

Andre tall som kan være verdt å merke seg er at Alfred Kinsey i sin rapport fra 1948 fant ut at 69% av alle hvite menn i hans undersøkelse på ett eller annet tidspunkt hadde oppsøkt en prostituert.
Tall fra år 2000 tilsier at nærmere 10% av alle menn har gjort det samme.
Hva nedgangen skyldes er det delte meninger om, men at AIDS har en betydelig del av “æren” råder det bred enighet om.

Prostitusjon er salg av seksuelle tjenester mot betaling eller for andre gjentjenester. En person som selger seksuelle tjenester kalles en prostituert. I en mer generell betydning av ordet kan ethvert salg av tjenester til et formål ansett som uverdig betraktes som prostitusjon

Oversikt:

De fleste prostituerte er kvinner som tilbyr sine tjenester til menn. En prostituerts kunde kalles i Norge gjerne «horekunde», som er ment nedlatende. «Hore» (stammer fra det gammelengelske hora, med røtter i indo-europeiske «ka» som betyr «lyst») er en nedlatende betegnelse på kvinnelige prostituerte; prostituert er en mindre verdiladet betegnelse, og blir ofte sett på som et mindre vulgært ord enn «hore». I Tyskland bruker imidlertid de fleste prostituertes organisasjoner ordet Hure (hore), da de mener prostituert er et byråkratisk ord og en unødvendig eufemisme.

Noen prostituerte er menn som selger tjenester til andre menn. Menn som selger seksuelle tjenester til kvinner er langt sjeldnere.

En som organiserer prostitusjonsvirksomhet kalles en hallik.

Prostituerte er stigmatisert i de fleste samfunn og religioner. Deres kunder er stigmatisert i mindre grad.

Prostitusjonstyper:

Prostitusjon foregår i dag i en mengde svært ulike situasjoner.

I gateprostitusjon finner den prostituerte kunder mens hun eller han står på gatehjørner eller spaserer langs (ofte bestemte) gater.
Prostitusjon foregår ofte i den prostituertes bopæl, og i mange land er dette den eneste lovlige slags prostitusjon. En kombinasjon av bordell og leilighetsprostitusjon finnes i land som Tyskland, Belgia og Nederland: prostituerte leier små rom i bydistrikter der prostitusjon er vanlig (horestrøk), og finner kunder fra vinduene.
Bordeller, eller horehus, er institusjoner som utelukkende tilbyr prostitusjon. De finnes ofte i horestrøkene i store byer.
I Eskortetjenester ringer kunden til et byrå, som så sender den prostituerte til kundens bopæl eller, ofte, hans hotellrom.
Mange prostituerte er rusmisbrukere som bruker prostitusjon for å finansiere misbruket sitt. Jo mer «høyklasse» prostitusjonen er, dess mer sannsynlig er det at den prostituerte utelukkende er motivert av penger. Høyklasseprostitusjon kan være svært lukrativt.

I mange land jobber ulovlige innvandrere som prostituerte, ofte mot deres vilje og ofte fordi de ikke opplever at de har andre valg. De er ofte i dyp gjeld til bordellene de jobber for, som ofte trekker deres reiseutgifter og andre utgifter fra lønnen. Situasjonen deres er ofte slik at de aldri får muligheten til å tjene nok til å komme seg ut av gjelden, og må derfor fortsette som prostituert. Prostituerte som jobber mot sin vilje kalles «sex-slaver».
Politisk perspektiv
Mange land har organisasjoner som jobber for prostituertes rettigheter. De jobber mot kriminalisering av prostitusjon og diskriminering av prostituerte. Disse gruppene argumenterer for at prostitusjon bør bli ansett som et yrke på lik linje med konvensjonelle yrker.

Andre grupperinger, ofte med religiøs bakgrunn, fokuserer på å tilby prostituerte en vei ut, uten å ta stilling til juridiske aspekter.

Medisinsk situasjon:

Fordi prostituerte gjerne har svært mange seksualpartnere, har prostitusjon ofte blitt forbundet med spredningen av seksuelt overførbare sykdommer slik som AIDS.

Tiltak mot dette problemet inkluderer ofte:
totalforbud mot prostitusjon
et registreringssystem som krever helsekontroll og andre offentlige helsetiltak
opplysning av prostituerte for å oppfordre til bruk av prevensjonsmidler
Noen mener at de to første tiltakene er ineffektive. Å forby prostitusjon vil flytte virksomheten undergrunns, som vil gjøre behandling og overvåkning vanskeligere. Registrering av prostituerte gjør staten medskyldig i prostitusjonen og gjør ingenting for helsetilstanden til de prostituerte som ikke registrerer seg.

Lovligheten av sex-salg:

Det å utveksle penger i bytte mot seksuelle tjenester er lovlig i de fleste land. Dette er imidlertid ulovlig i USA (med unntak av noen fylker i staten Nevada), India, samt noen muslimske og kommunistiske land.

I den ene enden av det juridiske spekteret finner vi noen muslimske land der prostitusjon kan straffes med døden. I den andre enden, i Nederland, er prostituerte ofte skattebetalere og fagorganiserte. Her er bordeller lovlige, men prostituerte må være minst 18 år selv om den vanlige seksuelle lavalderen er 16. Den juridiske situasjonen for prostitusjon i Tyskland er nesten like liberal.

I de fleste land er det henimot umulig å delta lovlig i de fleste former for prostitusjon, fordi omgivende aktiviteter slik som markedsføring av prostitusjon, hallikvirksomhet samt å eie, drive eller jobbe i bordeller er ulovlig.

Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Sverige forbyr kjøp, men ikke salg. For prostituerte under 18 i Nederland er det ulovlig å være hallik eller kunde, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16).

Organisasjoner involvert i sex-slaveri eller eid av organiserte kriminelle er høyt på politiets prioriteringsliste i mange land. Hallik-virksomhet er en seksualforbrytelse i nesten alle land.

I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak.

Lagre

Kommentarer

kommentarer