Herlig smak fra naturen; brenneslesuppe

Foto Linn Woodward

Brenneslesuppe:

1 liter brennesle
4 dl vann
3 stk sjalottløk hakket
2 hvitløk hakket
2 dl hvitvin
1 ss kyllingkraft
2 dl kremfløte
1/4 dl chilliflak
50 g parmesan, i tynne skiver
olje
salt og pepper

Fremgangsmåte

Plukk eller klipp ung brennesle. (Bruk hansker for å beskytte hendene). Skyld brenneslen godt i kaldt vann.

Kok den i  seks minutter i 4 desiliter vann. (Brenneslen brenner ikke etter at den er kokt). Kjør med stavmikser til alt er glatt.

Ta 2 spiseskjeer av denne kraften og legg i en skål. Hell på 2 spiseskjeer med olivenolje og sett til side.

Finhakk sjalottløken og hvitløken. Fres de i en kjele med litt olje til det blir blankt. Hell på hvitvin og la det koke inn til halvparten.

Ha i kyllingkraften og kremfløte og la det koke inn i 5 minutter. Spe på med brenneslekraften. Smak til med salt og pepper.

Servér med brennesleoljen, parmesanskav og chillflakene. Rundstykker  er godt å dyppe ned i suppen. Bon apetit

Historie

Brennesler (Urtica) er ei gruppe i neslefamilien. Gruppa har en kosmopolitisk, men hovedsakelig temperert utbredelse. De fleste artene er urtelignende stauder og et fåtall er busker som kan bli opptil 5 meter høye.

De fleste artene har stikkende hår som inneholder maursyre, serotonin og histamin. Arten Urtica ferox er en endemisk busk på New Zealand, er kjent for å ha drept hester, hunder og minst ett menneske.

I Norge er smånesle og stornesle viltvoksende. Smånesle er ført opp på den norske rødlista som sårbar (VU)

Brennesle var i sin tid[når?] Nordens viktigste tekstilplante, og ble blant annet brukt til klær, fiskegarn og -snører, tauverk og papir. Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. De første nordmenn på Island hadde også med seg planter og frø av nytteveksten. Planten ble i tillegg benyttet til mat og husdyrfor. Den har også blitt brukt som feltrasjon av soldater under andre verdenskrig.

Kommentarer

kommentarer