Enkelte steder i verden blir jenter og kvinner behandlet annerledes enn gutter og menn. Denne forskjellsbehandlingen blir markert over hele verden den 8. mars.
FN er en forkortelse for Forente Nasjoner. FN er en stor internasjonal organisasjon som ble opprettet etter den andre verdenskrig for å bevare fred i verden.
Markeringen startet i 1910, på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress i København. Her kjempet de over 100 frammøtte kvinnene om rettigheter for kvinner, inkludert stemmerett.
I 1975 bestemte FN at 8. mars skulle bli den internasjonale kvinnedagen. Men både før og etter 1975 har kvinner og menn kjempet for at kvinner i alle land skal få det bedre.
Internasjonal kampdag
8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Dagen ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908. Den gang kjempet kvinnene for stemmerett. I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag av deres medsøstre i Europa etter et forslag fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910. Allerede året etter ble oppfordringen fulgt med markeringer i flere land, men selve datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner feiret dagen. Deres demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen. Derfor bestemte Lenin i 1922 at 8. mars skulle være en kommunistisk festdag, og dagen kom til å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen fram til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet.
I Norge var feiringen av 8. mars stor blant annet i 1915, under den 1. verdenskrigen, da Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet arrangerte folkemøte for fred, der blant annet Aleksandra Kollontaj fra Russland holdt tale. Etter dette var det markeringer både i regi av kvinner knyttet til Arbeiderpartiet og av kvinner knyttet til Norges Kommunistiske Parti, stiftet i 1923. Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleire og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.
Kampen for likestilling i Norge og internasjonalt har blitt kjempet av en rekke markante kvinner og kvinnebevegelser gjennom flere århundrer. Selv om Norge i dag regnes som et av verdens mest likestilte land, pågår kampen fortsatt for full likelønn, representasjon og vern mot diskriminering.
Her er en oversikt over noen av de mest sentrale kvinnene og bevegelsene i likestillingskampen:
Historiske pionerer i Norge (1800- og tidlig 1900-tall)
Disse kvinnene la grunnlaget for kvinnesak, stemmerett og utdanning:
- Camilla Collett (1813–1895): Regnes som Norges første feminist, forfatter som satte søkelys på kvinners undertrykte stilling.
- Aasta Hansteen (1824–1908): Maler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun var en radikal stemme i kampen for kvinners rettigheter.
- Gina Krog (1847–1916): Sentral pioner i kampen for stemmerett og dannelsen av Norsk Kvinnesaksforening.
- Anna Rogstad (1854–1938): Norges første kvinne på Stortinget (1911).
- Karen Platou (1879–1950): Første kvinne innvalgt med fast plass på Stortinget (1921). Kvinnebevegelsen og moderne likestilling (1960–1990-tallet)
Dette var en periode med økt kvinnesaksaktivisme og inntog i politikken:
- Norsk Kvinnesaksforening (grunnlagt 1884): Norges eldste og ledende organisasjon for kvinners menneskerettigheter, fortsatt aktiv i dag.
- Margarete Bonnevie (1884–1970): Leder av Norsk Kvinnesaksforening som kjempet for økonomisk selvstendighet for kvinner.
- Katti Anker Møller (1868–1945): Pioner i kampen for mødrehygiene og kvinners rett til egen kropp.
- Gro Harlem Brundtland: Som statsminister satte hun en ny standard for kvinnerepresentasjon i regjering (kvinneregjeringen i 1986).
Nåtidens likestillingskamp (2020-tallet)
Dagens kamp handler om å tette de siste lønnsgapene, kjempe mot vold i nære relasjoner, og sikre like muligheter i arbeidslivet.
- Norges Kvinnelobby: En paraplyorganisasjon for kvinneorganisasjoner som jobber for å fremme kvinners rettigheter.
- Organisasjoner som Unio, LO og andre fagforeninger: Jobber aktivt for likelønn og bedre arbeidsforhold for kvinner, særlig i kvinnedominerte yrker.
Viktige fakta om situasjonen i dag:
- Norge er rangert som nr. 2 i verden på likestilling (Island er nr. 1), med ca. 84 % av ulikhetene tettet.
- I 2024 utgjorde kvinners lønn i gjennomsnitt 88,2 prosent av menns lønn.
- Unge er i dag delte i synet på om full likestilling er oppnådd, og det er en økende skepsis til kvotering blant unge.
Kampen slåss nå ikke bare for formelle rettigheter, men for reell likestilling i hverdagen
