Ute på landet Svart humor juleeventyr

 Basert på en sann historie 🙂

Det var en uke før julaften. Han hadde vært på byen og feiret julebord. Han sto i drosjekø. Det snødde store flak som la seg som et teppe over det hele. Det var en god julestemning med all snøen og lysene som skinte fra butikkvinduene. Kaldt var det også. Han hutret. Endelig var det hans tur og da han satte seg inn i drosjen satt det en kvinne der allerede. Han stirret på henne, men hun bare smilte og sa: -Det gjør ikke meg noe å dele drosje.

Han stirret på henne overasket, men nikket anerkjennende.

Det var da det hadde gått en stund at han la merke til at drosjen kjørte i feil retning. Han rettet seg opp og utbrøt: -Hei, jeg bor ikke her ute på landet.

Og jeg har heller ikke penger til å komme tilbake til Oslo.

Kvinnen så på ham og sa: -Jeg bor i et lite hus på en fjelltopp, du kan godt ligge over hos meg.

Han tenkte, hmm, hva er det hun er ute etter? Det virket som om damen skjønte hva han tenkte for hun sa: -Jeg er ikke ute etter noe nummer, jeg tenkte bare at du kunne sove over og så får jeg litt selskap.

Han måtte kremte, men smilte og takket for tilbudet.

Drosjesjåføreren stirre på ham og utbrøt: -Jeg ville ikke ha gjort det hvis jeg var deg.

-Hva, sa han overrasket. -Men hvor ellers skal jeg sove, ute i snøværet?

-Gjør som du vil, men jeg har advart deg, sa mannen.

Kvinnen satt å så ut av vinduet og bemerket ikke det sjåføren hadde sagt.

De kjørte opp en lang bakke og der ved en klippe sto et lite fallferdig hus.

Det sto en stor sjefer utenfor og glodde mistenksomt på dem.

Drosjen dro og kvinnen gikk mot døren. Han fulgte etter, men ble plutselig angrepet av bikkja som gjødde rasende, men kvinnen fikk roet den ned så de kom seg uskadet inn.

De sto i stuen og kvinnen pekte på en sofa. -Du kan sette deg der.

Han gjorde som hun sa. -Jeg drepte forresten mannen min i den sofaen. Han hostet og spratt opp.

Da lo kvinnen en trillende latter. -Det er det eneste stedet i huset hvor du kan sove.

Han ble fort våken og satte seg ned igjen.

Kvinnen smilte til ham. -Hvis jeg skal holde deg med selskap så må jeg ta meg noe skudd. Hun fant frem en sprøyte. Han sperret opp øynene igjen og følte seg ikke noe særlig høy i hatten. Han la seg tilbake i sofaen og lukket øynene.

Kvinnen stønnet. Han åpnet øynene og stirret på henne. Hun hadde et smil om munnen. Det virket som om hun elsket med hva det nå var hun hadde fått i seg.

Han hadde sovnet, men våknet brått av at noen tasset rundt ham. Plutselig sto kvinnen over ham med en øks.

-Hva i helvete, skrek han og spratt ut av sofaen og tok et tak i benet hennes så øksen fløy ut av hånden og rett i sofaryggen. Der sto den og dirret. Han lå på gulvet med kvinnen under seg. Han så henne i øynene.

-Skulle du drepe meg kjerring, utbrøt han.

Kvinnen så forskrekket på ham og hikstet: -Nei, nei , jeg skal ut å hogge ved.

-Hogge ved midt på natten i nattkjole?

-Ja, det er blir så kalt på morgenen. Jeg må ha noe å tenne på i peisen.

Han så på henne og merket at det var lenge siden han hadde hatt en kvinne. Hva faen er du tenker på, tenkte han og reiste seg opp. Han hjalp kvinnen opp. Så tok hun øksen og gikk ut. Bikkja bjeffet noe jævlig.

Han la seg i sofaen og lukket øynene.

Det knitret på peisen og det var en deilig varme i det lille huset. Han våknet med ett og så seg rundt. Damen satt i en stol å røykte en sigarett.

-Sovet godt. Hun smilte til ham.

-Joa, he he, sånn passe og reiste seg opp.

-Er det noe butikk i nærheten, så jeg kunne kjøpe noe mat?

-Ja, hvis du går nedover bakken så kommer du til en butikk.

Han nikket og gikk ut døren. Den forbaskede bikkja kom imot ham og glefset. Han måtte virkelig slåss for å komme seg løs.

Endelig var han på vei nedover bakken. –Jævla lang vei, visket han.

Da så han en fyr som drev og fiksa på bilen sin og gikk bort til ham.

-Unnskyld, kunne du fortelle meg hvor butikken ligger?

Mannen bare stirre på ham. Så begynte mannen å fekte med armene og pekte på øret og munnen.

-Ok, han er døvstum, utbrøt han og gikk. Litt lengre ned i gaten kom en gammel dame med en rulator. Kanskje hun kunne hjelpe.

Da han gikk imot henne begynte hun å rope og løpe i alle retninger og skrek: -Du får ikke veska mi. Han ble stående å stirre etter henne og tenkte, hva er dette for et sted og ristet på hodet. Han fortsatte å gå.

Der så han butikken og pustet lettet ut.

Da han sto utenfor fant han ut at han hadde glemt mobilen. Han stønnet, -helvete jeg må opp til hu dama igjen.

Igjen møtte han bikkja som bjeffet og flekket tenner, men kom seg inn uten skader.

Han sto med mobilen i hånden og spurte: -Er det noe buss som går herfra?

-Ja hvis du løper gjennom skogen her kommer du til en hovedvei og der går det busser. Det går en om et par minutter.

Han smilte og takket for overnattingen og løp alt han orket til han kom til hovedveien. Det kjørte en buss forbi. Men like etterpå kom det en buss i den andre retningen. Han løp over veien og hoppet opp på trinnet på bussen og ropte ut: -Går denne innover til Oslo sentrum.

-Nei, det var nok den andre bussen.

Han stønnet og hoppet av og gikk sakte over til den andre siden. Der ble han stående å vente til neste buss.

Da han endelig kom hjem tok han seg et bad. Senere på kvelden satt han med en kaffekopp og en konjakk og pratet med kameraten. Han fortalte ham om den bisarre opplevelsen han hadde hatt natt til i dag. Kameraten lo godt av historien og utbrøt humoristisk: -Ja der ser du, det er ikke bra å dele drosje…

Kommentarer

kommentarer