Skrevet i 1984 av en 15 år gammel jente.
Utenfor vinduer er det grått og trist. Regnet pøser ned. Hører smell. Det tordner og lyner. Plutselig kommer et forferdelig brak. Glass knuses, treverk brakes og alt flyr omkring. Hører skrik og bråk. Atombomben er sluppet. Ser døde folk rundt meg. En liten gutt ligger urørlig ved siden av meg. På t-skjorten står det med store bokstaver; “NEI TIL ATOMVÅPEN”! Det brenner flere steder. Mange mennesker ligger døde og halvdøde overalt. Jeg er hel. Hjertet dunker hardt og det gjør vondt å se alt dette. Jeg ligger på alle fire og venter på at jeg skal dø. Det er fælt. Det går sakte så sakte. Jeg kjenner at pusten blir tyngre og tyngre. Det er rett og slett for jævlig. Tårene siler nedover kinnene mine, jeg ville så gjerne leve lengre. Det går en krampe igjennom meg. Atomkrig er fælt, det må ikke skje!
Jenta som skrev dette er nå 53 år gammel.
Så hva skjer i disse tider når man har Russland, Kina, Nord Korea, Iran, andre land med atomvåpen? Ukraina hadde atomvåpen, men på 90 tallet kom England, USA og Russland med et spørsmål om at Ukraina skulle gi fra seg atomvåpen som de gjorde, det burde de faen ikke ha gjort, for da kunne ikke Russland invadert dem. Så England og USA de skal faen med få en slutt på denne krigen, fordi dere skylder dette landet noe så jævlig!
