Denne kremen er bare så digg, får ikke nok av den, smører den på lefse og bare det er en herlig frokost.
Ingredienser
2 avokado
1 hvitløk
1 tomat
1 potte koriander
1 ss peanøtt olje
Slik gjøres det
Ha alt i en food processor og miks godt.
Man kan bruke den til alt fra taco, smøre på lefser, ha det som side rett og dipp.
Historien om Avokado
Avokado er et tre som kan bli opp til 20 meter høyt, med spiselig frukt. Aztekerne dyrket planten. I dag dyrkes avokado både i tropiske områder og andre steder over hele verden.
Etymologi og historie
Ordet avokado stammer fra nahuatl-ordet ahuacatl (som også betyr testikkel). Spanjolene endret det til «avocado», et gammelt ord for advokat, men det heter i dag «aguacate» på spansk.
Uttrykket «guacamole» (et meksikansk ord for en avokadobasert dipp) kommer fra nahuatl-ordet «ahuacamolli», som betyr avokadosuppe eller avokadosaus.
I 1519 nevnte spanjolene frukten for første gang i en bok.
Planten
Avokadotreet er eviggrønt og vokser raskt i varme og relativt tørre områder. Treet har mørkegrønne, opptil 40 cm lange blader. De små blomstene er gulgrønne. Etter om lag 10 år begynner treet å bære frukter. De fleste sortene bærer frukt to ganger i året.
Frukten
Avokadofrukten, som botanisk sett er et bær med bare ett frø, er rund til pæreformet, og har en nøtteaktig smak. Det læraktige skallet varierer i farge fra grønt til mørkegrønt. Modne frukter inneholder en stein på størrelse med en golfball. Fruktkjøttet er gulgrønt til gullgult, men fargen endres raskt når fruktkjøttet kommer i kontakt med luft (oksidering).
Frukten man får i butikken er fremdeles hard, og modner etter hvert. Når skallet gir etter for lett trykk, er avokadoen moden nok til videre bruk.
Avokadofrukter modner aldri fullstendig på treet, men faller i hard tilstand ned på bakken, der de raskt modner. Under dyrking blir de harde fruktene høstet så snart de er store nok.
Bruk på kjøkkenet
Skallet er ikke spiselig, men fruktkjøttet rundt steinen er svært næringsrikt. Før frukten spises, deles den i to. Fruktkjøttet kan spises ublandet. Avokado er hovedingrediensen i guacamole.
En hel middels stor avokado inneholder ca. 21 gram fett. Det meste av dette er imidlertid enumettet fett. Avokado inneholder også 60% mer kalium enn bananer. Den er også rik på B-vitamin, E-vitamin og K-vitamin. Avokadoen har også et høyere fiberinnhold enn noen annen frukt – hvorav 75% uoppløselige og 25% oppløselige fibre.
Avokadoen er rik på kalium, folsyre og vitamin B6. I tillegg inneholder frukten pantotensyre, A- og C-vitaminer, magnesium, kobber, nikotinsyre, jern og sink.
Allerede aztekerne brukte avokadoolje og andre deler av planten, og i dag brukes avokadoen også til kosmetikk og medikamenter. Avokadotreet brukes også til møbelproduksjon.
Botaniske særtrekk
Barlow og Martin har funnet ut at avokadoplanten har utviklet seg i økologisk forbindelse med store pattedyr (noen av disse er utdødd). Dyra spiste avokadofrukter med den svakt giftige steinen, som senere kom ut med avføringen langt fra morplanten. I dag er det bare menneskene som sprer avokadosteinene.
Guacamole
Guacamole eller avokadostappe er en kald saus laget av avokado som kommer fra det meksikanske kjøkkenet. For å lage stappen moses avokadoen, gjerne med en gaffel. Deretter tilsettes ulike smakstilsetninger: lime-saft og salt er obligatorisk, men grønn chili, koriander, finhakket løk og eventuelt hvitløk tilsettes hyppig. I Mexico tilsettes som regel grønn tomat, men ettersom dette ikke finnes i Norge, kan rød tomat, gjerne cherrytomat, brukes.
Guacamole brukes i Mexico som tilbehør til varm mat og som dipp. I Norge brukes den mest som dipp.
Guacamole er ferskvare, og må konsumeres raskt. Avocadoen setter i gang forråtnelsesprosessen med en gang, og etter en natt i kjøleskapet er gjerne guacamolen helt svart. Det eneste som kan utsette og forsinke denne prosessen, er å legge stenene fra avokadoen i guacamolen og deretter dekke guacamolen med noe lufttett, for eksempel et fat.
