Dette er et veldig godt vegatar postei pålegg, man kan ha på brød, som topper smaken med karse
Ingredienser
1/2 kilo sjampinjong
2 løk
1 fedd hvitløk
100 g hasselnøttkjerner (ca. 2 dl)
2 dl brød rasp
2 egg
2 1/2 dl kremfløte
100 g revet emmentaler ost eller masdamer (jarlsberg)
1 ts frisk timian
salt
pepper
Slik gjøres det
Skjær rotenden av sjampinjongene og skyll den under rennende kaldt vann. Trykk dem tørre med tørkerull papir.
Skrell løk og hvitløk og hakk begge deler fint. Hakk også sjampinjongene og hasselnøttkjerner fint.
Sett stekeovnen på 200 grader. Fres løken blank i smør i en stekepanne og la den hakkede hvitløken frese med et øyeblikk. Tilsett så sjampinjongene og deretter nøttekjernene. Vend godt noen minutter.
Ha sjampimjongblandingen i en bolle. Tilsett rasp, sammenpiskede egg, kremfløte og revet ost. Krydre med timian,salt og pepper. Bland godt.
Ha patemassen i en god smurt pateform. Stek den i ca. 40 minutter. La den avkjøle før bruk.
Kan fryses, holdbarhet: 2-3 måneder.
Sjampinjonger (Agaricus) er en slekt i ordenen skivesopper (Agaricales). Det norske navnet på denne gruppen kommer av det franske ordet champignon, som betyr sopp. De fleste sjampinjonger i Norge er spiselige. Unntaket er giftsjampinjong (A. xanthodermus), som hittil bare har blitt registrert i Oslo, Akershus og Telemark, som blir hurtig gul ved håndtering.
Biologi
Sjampinjonger tilhører de hvite soppene og sorterer i familien Agaricaceae, som ikke har et norsk navn. Hatten er slett, smålodden eller skjellet, tørr iblant glinsende, men aldri slimete. Avhengig av art kan den være fra 2-3 cm. til 25 cm. i diameter. Skivene er tynne og frie fra foten. Sporene er svartbrune, og farger skivene først grå, så mørkt brunsvart. Foten kan være fylt eller hul og har en eller to ringer. Stilkbasis er iblant litt oppsvulmet, men aldri med slire. Svak, god, anisaktig lukt.
Soppen kan forveksles med svært giftige sopper som giftig rødsporesopp eller hvit fluesopp, selv om den har hvite skiver.
Sjampinjongdyrking
Sjampinjong kan dyrkes i mørke vekstrom, på sekker av kompost, hestemøkk eller sagflis. Den er blant de lettere soppene å dyrke, men man må ha en del utstyr for å få sjampinjongen til å trives i et unaturlig miljø. Legger man soppen ut spredt på et fat og lar solen skinne på den så fremkaller den D vitamin.
