I disse kalde tider er suppe en deilig rett som varmer opp kalde kropper. Så her kommer en digg smakopplevelse.
Ingredienser
1 gul løk finhakket
2 fedd hvitløk
1/2 kilo pastinakk
2 poteter
5 cm ingefær
4 ss ristede mandelflak
2 ss olivenolje
2 ss smør
1 klype kardemomme
| klype malt cumin/karve
1 klype paprikapulver
8 dl vann
2 terninger grønnsaksbuljong(eller 8 dl hjemmelaget grønsakskraft)
2 dl melk ( kan også bruke havremelk)
1 ts salt
1/4 ts pepper
4 ss youghurt
Slik gjøres det
Skrell og finhakk løken og hvitløken. Skrell og skjær pastinakken i 1 cm tykke skiver. Skrell og del potetene i terninger.Skrell og finhakk ingefæren. Rist mandlene gylne i en tørr stekepanne.
Varm olivenolje og smør i en kjele over middels varme. La løken surre i ca. 5 minutter til den er myk. Ha i hvitløken, ingefæren og krydderet og rør i et par minutter. Ha i pastinakk og poteter og rør godt. Hell over vannet og legg i buljongterningene. Kok opp og la det det småkoke koke i 20 minutter. Smak til med salt og pepper.
Ta suppen av platen og skjør den til en pure’ med en stavmikser. Rør inn melken. Spe på med vann hvis suppen er for tykk.
Server suppen i skåler og topp med youghurt, mandler, og litt sort pepper. Hvitløksbrød passer også til.
Pastinakk
Pastinakk, Pastinaca sativa, er en inntil 1m høy urt av skjermplantefamilien.
Planten har gule blomster som står i skjerm på relativt lange blomsterstilker. Roten er spiselig spesielt i det første året og egner seg som salat og grønnsaksblanding. Bladene og stilken kan brukes som grønnsak eller salat på våren, når de fortsatt er myke. Frøene brukes som karvelignende krydder. Roten inneholder inulin og rikelig proteiner og mineraler.
I folkemedisin regnes te laget av pastinakk (1 teskje per kopp) som vanndrivende og beroligende.
Ingefær
Ingefær (Zingiber officinale) er en gammel plante som har vært dyrket i mange tusen år i India og Kina. Arten tilhører ingefærfamilien. Den blir brukt som krydder i mange, muligens de fleste matlagningstradisjoner i verden. Det er rotstokken som blir brukt.
Bruk i matlagning
Unge ingefærrøtter er saftige og har en svært mild smak, noe som gjør at de ofte blir syltet i eddik – eller sherry som delikatesse – eller blir brukt i tilberedningen av annen mat. Eldre ingefærrøtter er mye tørrere, og har seige fibre. Saften fra eldre ingefærrøtter har en meget sterk smak, og brukes mye i kinesisk matlagning til å gjemme andre sterke smaker, f.eks. lammekjøtt og fisk.
Ingefær blir også brukt til godteri, brukt som smaksstoff i småkaker, og er det primære smaksstoff i ingefærøl, en søt leskedrikk.
I vestlig matlagning blir ingefær nesten utelukkende brukt til søtsaker, slik som ingefærøl, småkaker, godteri, og kaker.
Tørket ingefærspulver har en meget skarp smak, som ikke minner mye om frisk ingefær. Av denne grunn kan man ikke bruke en av de to formene for ingefær som erstatning for den andre.
Økonomi og utbredelse
Ingefær blir dyrket i det meste av den tropiske del av verden. De dyreste variantene, og også dem av høyeste kvalitet kommer vanligvis fra Australia, Sør-India og Jamaica, selv om mest ingefær blir dyrket i Kina. Dens opprinnelse kjennes ikke.
Medisinsk bruk
Medisinsk bruk av ingefær anbefales ikke for følgende grupper: gravide, ammende, personer med blødningsforstyrrelser, hjertesykdom, samt personer med kjent allergi for ingefær eller andre planter i ingefærfamilien. Diabetikere og personer som bruker medisiner, urter eller kosttilskudd bør drøfte bruk av ingefær med lege.
Ingefærroten inneholder mange antioksidanter, og pulverisert tørket ingefær brukes i tabletter. Drikken ingefærøl har også alltid vært anbefalt mot kvalme i de land hvor det har blitt brygget.
