Ved Vinter solverv eller Yule (ca. 21 desember) føder Gudinnen en sønn, Guden. Yule er tiden for det største mørket, og det er den korteste dagen i året. Tidligere la folk merke til dette og brukte naturkrefter til å gjøre dagene lengre og korte ned nettene. Hekser kan feire Yule rett før soloppgang og se solen stige som en passende avslutting på deres arbeid.
Siden Guden også er Solen så markerer dette tiden på året da Solen også blir gjenfødt. Derfor tenner heksene lys og gjerne bål for å ønske Solen velkommen med sitt lys. Gudinnen, døser gjennom vinter-graviditeten sin, og nå hviler Hun etter å ha fødet. For samtidens hekser er dette en påminnelse at det ultimate produktet av døden er gjenfødelse, og det er en trøstende tanke på disse rastløse, mørke nettene.
Det er lett å finne likhetstrekk mellom det som skjer mytologisk sett og det kristne grunnlaget for jule-feiring i slutten av desember. Vinter solverv har lenge blitt sett på som en tid for guddommelige fødsler. De kristne adopterte denne dagen for sin bruk. Dette ga hedningene noe å relatere til da de skulle skifte livsvei. Da Kristendommen kom til Europa, la de kristne Jesu fødsel rundt Vinter solverv for at hedningene skulle ha lettere å feire de nye høytidene i den nye religionen de ble pålagt å følge. Derfor er det ganske naturlig at vi moderne hekser, som mange har vokst opp med Julefeiring og gaver på julaften, opprettholder den vakre tradisjonen med å gi hverandre gaver. Å gi er minst like hyggelig som å få.
Her i heimen ferier vi ikke den reigiøse julen, vi kaller det desemberfest uten presanger og pynt. Bare god mat og drikke, med levende lys og ferie!
Gudinner: Den Store Mor
Guder: Den lovende sønn
Mat: kalkun, eggepunsj, nøtter, vin
Røkelse: furu, laurbær, sedertre
Lys: gull, rød, grønn, hvit
Steiner: tigerøye og rubiner
Aktiviteter:
– Hopp over den brennende kittelen og ønsk deg noe
