Er ikke så glad i sukker, men en gang i blant er det godt å ha et rundstykke med geit ost og marmelade smurt på osten, nam
Ingredienser
2 kg plommer
1/2 kg sukker (ca 6 dl) eller 100 gr steviosa
1 dl vann
10 cm kanelstang
Slik gjøres det
Skyll plommene. Legg dem i en gryte med 1 dl vann og kanelstangen.
La plommene koke under lokk ved svak varme ca 30 minutter.
Fjern steinene med en hullsleiv etter hvert som de løsner og flyter opp.
Ta ut kanelstangen når plommene er kokt til mos og tilsett sukkeret. La marmeladen koke videre i 10 minutter under omrøring.
Ta gryten av varmen, og hell marmeladen på rene og skålede glass med lokk. La det kjøles før man setter det i kjøleskapet.
Foto: Linn Woodward
Plomme (Prunus domestica) er en steinfrukt med glatt skall og søtlig smak som vokser på et treslag i slekten Prunus. Plommetreet er en kulturplante som har oppstått som en hybrid mellom de viltvoksende artene kirsebærplomme (P. cerasifera) og slåpetorn (P. spinosa).
Plommetreet er et lite, løvfellende tre med en åpen og stivgrenet vekstform. Stammen er kort, og grenene er grove og vokser gjerne oppover. Barken er først rødbrun (på lyssiden) og grønn (på skyggesiden). Senere blir den gråbrun og lett stripet, og til sist er den mørkegrå og oppsprukket med små furer. Knoppene sitter spredt på opphovnede bladfester. De er små og kjegleformede med brune skjell. Blomsterknoppene sitter flere sammen på rynkede kortskudd. Bladene er elliptiske til omvendt eggformede med fint rundtakket rand. Oversiden er skinnende mørkegrønn og litt rynket. Undersiden er lysegrønn og gråfiltet. Treet blomstrer i mai og blir i Norge høstet i august og september. Blomstene er hvite med svak duft.
Plommen kommer i mange former, farger og størrelser. Fastheten i frukten varierer, både mellom sortene og i de forskjellige stadiene i modningsprosessen. Frukten kan være gul, hvit, grønn eller rød, med tilsvarende variasjoner i fargen på skallet. Dette skallet kan godt spises, selv om det kan smake litt beskt. Av form kan plommen være rund eller oval og størrelsen kan variere mye mellom de ulike sortene. De største kan bli like store som et lite eple. Plommen har en stor stein i midten, og hos noen varianter henger frukten fast i steinen, mens hos andre sorter slipper steinen lett. Frukten er saftig og aromatisk.
I tillegg til å spises rett fra treet kan plommer tørkes til svisker og blir ellers brukt til sylting og i bakverk. Den er kalorifattig og virker mageregulerende. Frukten kan også gjæres til plommevin, som kan destilleres. Av den primitive plommeformen kreke (også kalt villplomme) fremstilles fruktbrennevin eller fruktbrandy, som er mye brukt på Balkan og i Øst-Europa. Det heter slivovits, avledet av forskjellige slaviske navn på kreke: Kroatisk: šljiva, serbisk: šljiva/шљива[2], tsjekkisk: slíva, polsk: śliwka eller slovakisk: slivka; pluss suffikset -vice eller -vica /vɪtsa/, for å indikere råvaren det er destillert fra.
Beste lagringstemperatur er 0–4 °C. Hvor holdbar en plomme er, avhenger av hvor langt frukten er kommet i modningsprosessen. En moden plomme er særdeles lite holdbar. Er plommen mindre moden kan den holde seg lenger.
