Som jeg alltid har ment, så er det noe helt annet med hjemmelaget enn industrilaget, når man tenker på smaken og hva som er i, mye bedre for helsa spør du meg 🙂
Fransk sennep med krydderurter
Tilbehør:
50 gram gult sennepspulver
6-8 blader frisk estragon (eller 1 liten teskje tørket)
2 ss frisk hakket kjørvel (eller 1 ts frysetørret persille)
1-2 ss sukker
1 ss hvitvinseddik
1 ss vann eller hvitvin
1/2 ss (oliven) olje
Tilbredning:
1. Skyll og tørk de friske krydderurtene. Hakk dem fint. Bland sennepspulver og hakkede krydderurter. Eller tørkede.
2. Rør sukkeret i blandingen og tilsett eddik og vann eller vin under omrøring til det blir en stiv grøt
3. Tilsett oljen og rør sennepen godt sammen. Fyll den på krukke/glass og lukk godt. La den trekke minst 1 time før den brukes.
Tips:
Den holder seg lengre hvis man bruker tørkede urter fremfor ferske. Oppbevares i kjøleskapet.
Grov sennep
Tilbehør:
2 ss hel svart sennep
2 ss gult sennepspulver
1 ss sukker
1 ts gurkemeie
1 dl hvit(estragon)vinedikk
2-3 ss vann eller brennevin
Tilbredning:
1. Støt den hele sennepen grovt i en morter. Bland den med det gule sennepspulveret og tilsett gurkemeie, hvis sennepen ønskes kraftig sennespsfarge. Tilett sukkeret og bland de tørre ingrediensene godt.
2. Kok opp litt vann og rør et par ss kokevarmt vann(eller brennevin, som ikke skal varmes) sammen med de tørre delene. Konsistensen skal være som stiv grøt
3. Tilsett vineddik litt etter litt og smak om sennepen er passe søt. Den skal ikke smake søtt, sukkeret skal avbalansere og frigjøre styrken i sennepen. Konsistensen skal være som tynn grøt. Er sennepen for tykk, kan man tilsette litt mer kokt vann.
4. Fyll sennepen på glass/krukke og lukk godt. La den stå minst 8 timer og gjerne til neste dag. Står en så grov sennep for kort tid, blir den grovmalte sennepen ikke tilstrekkelig bløtgjort.
Tips:
Honning kan erstatte sukkeret. Grovmalt svart sennep kan kjøpes ferdig.
Oppbevares i kjøleskapet.
Historien om sennep
Sennep er en fellesbetegnelse for frø av ulike arter i korsblomstfamilien. Frøene brukes til å lage en gul, gulbrun eller brun smakstilsetning som har en kremaktig konsistens og en skarp smak med varierende styrke. Som smakstilsetning eksisterer sennep i fire grunnleggende smaksretninger; fransk, tysk, engelsk og amerikansk sennep. Sennep kan allikevel inndeles på mange andre måter.
Hvor lenge sennep har blitt benyttet som en kulinarisk ingrediens er usikkert, men romerne var de første til å eksperimentere med sennep som et regulært krydder. I så måte finnes det en oppskrift på sennep i Apicius (også kjent som De re coquinaria), ei romersk kokebok fra slutten av det 4. og begynnelsen av det 5. århundre. Det er imidlertid kjent at både kineserne og de gamle grekerne benyttet sennepsfrø i kokekunst og til medisinsk bruk, lenge før romerne. Fra Rom spredte sennep seg raskt til Frankrike, England og resten av Europa
Mot slutten av middelalderen gjorde sennep også inntog i Norden, da helst Danmark og Skåne. I Norden forøvrig ble sennep lenge regnet som et krydder for rikfolk og spesielle anledninger. Såkalt skånsk sennep ble gjerne tilberedt i forbindelse med julefeiringen. I Norge har Idun (Stabburet) laget og produsert sennep siden 1932. Idun sennep selges på glass (typene Original, Grov, Søt Sterk, Sterk, og Dijon) og plastflaske (typene Bodsennep, Pølsesennep uten tilsatt sukker, og Pølsesennep Original).
Bruk av sennep som krydder på pølse i brød (såkalt hot dog) ble første gang observert på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904, da gul fransk sennep ble introdusert i markedet av R.T. French Company. I dag kjent under varemerket French’s.
Sennep lages av frø fra ulike plantearter i korsblomstfamilien, og er ofte enten tilsatt vin, gjæringseddik eller vann, og sukker, salt og andre smaksstoffer (urter, krydder). Frøene males og blandes med de andre ingrediensene til en grov eller glatt masse som får en kremet konsistens.
Sennep brukes som smakstilsetning, enten alene eller sammen med andre smakstilsetninger, for eksempel tomatketchup. Sennep brukes også ofte som en ingrediens i dressinger, marinader og sauser.
Det finnes både våt og tørr sennep. Den våte sennepen passer best til for eksempel silderetter, den har en mer søtlig smak enn den tørre sennepen. Den tørre sennepen kalles også engelsk sennep, den lages vanligvis av en type sennepspulver som er blandet med eddik.