Lys og mørk er på ny i balanse, men nå er lyset stigende.
Denne festivalen/sabbaten er også kjent som Eostre, til ære for den angelsaksiske vår gudinnen. Eostre ble seremonielt påkalt denne dagen,
denne sabbaten står også i Artemis`navn.
Vårjevndøgn er tiden for fornyelse, for nye begynnelser og for handling.
Tid for å kvitte gamle, utbrukte selvbilde og ønske de nye velkommen.
Tid for dristig magi og forandring. Guden og Gudinnen er begge unge og jomfruelige, uavhengige og alene. Guden er den Unge Gud, dyrisk, kåt og fri; dyrenes Hornete Gud, Kemunnos. Gudinnen er den stigende Måne, langsomt oppfyllende sin skjønnhets fylde. Han søker henne, men hun er jaktgudinnen Artemis med sine hunder, hun som menn søker, men allikevel frykter.
Hva vil hun bringe dem: Livet? Eller Døden?
Vårjevndøgn er også tiden da vi bringer blomsterpotter med jord inn i ritualet, og sår blomster og urter som skal plantes ut etter Beltane.
Mange hekser velger å plassere alterene sine i østvendt retning denne dagen, det er der lyset og varmen fra soloppgangen kommer fra.
Alteret er dekorert med de tidligste vårblomstene og med kvister hvor løvet er i ferd med å springe ut.
Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordens akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom solen og ekvator.
Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20 mars
I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like.
Når det er jevndøgn er dag og natt like lange over hele jorden og solen står loddrett over et punkt på ekvator, og ved dette punktet vil solen være i senit ved middagstid. Ordene jevndøgn, vårjevndøgn brukes også om det døgnet som tidspunktet faller i. Jevndøgnene er de eneste døgnene i et år, der dag og natt er så godt som like lange, derav navnet. Fra solnedgang til soloppgang eller omvendt vil det gå nesten nøyaktig 12 timer.
Ved et jevndøgn står solen i ett av to motsatte punkter på himmelkulen der himmelekvator (det vil si deklinasjon 0) og ekliptikken skjærer hverandre. Disse skjæringspunktene kalles jevndøgnspunktene: vårjevndøgnspunktet eller vårpunktet
