800 g gulrøtter
4 sjalottløk
2 hvitløksfedd
1/2 rød chilli med eller uten frøene
3 cm fersk ingefær
1 Sps smør til steking
1 dl hvitvin
7 dl grønsakskraft
3 dl lett matfløte (lett kokkosmelk)
Saften av 1 lime
1 ts havsalt
1/2 dl koriander, hakket
Tilbredning:
Skrell og skjær gulrøtter, sjalottløk og hvitløk i biter.
Finhakk chillien og riv ingefær. Smelt smøret i en stor kjele og ha alt i. Surr til løken er blank, ca 5 minutter. Tilsett kraften og vinen og la det småkoke under lokk til gulrøttene er møre. Kjør suppen glatt med stavmikser. Tilsett fløte og smak til med limesaft, soyasaus, worcestersaus og pepper. Dryss over koriander rett før servering.
Historie om gulroten
Gulrot (Daucus carota L. spp sativus (hoffm.)) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pælerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.
Gulroten får den oransje fargen fra betakaroten, som blir omdannet til vitamin A i menneskekroppen. Veksten inneholder også en del andre vitaminer, foruten kalium, jern og fiber.
Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. I Norge er vill gulrot ikke sjelden nord til Sogn. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden på 1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de orange røttene som vi kjenner i dag.
I Norge dyrkes gulrot over hele landet. Produksjonen skjer i hovedsak i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland. Larvik er Norges største grønnsakskommune mye grunnet gulrotproduksjonen i Lågendalen. I 2003 ble det produsert gulrøtter over ca. 13 000 Daa i Norge. Det norske gulrotarealet er på ca. 12 000 mål.
