Dette er et kåseri om fotball for oss som ikke er noe begeistret for sporten. Til de som vil lese litt fotball moro må bare fortsette å lese:
La oss skrive om fotball, uff vil mange si, er helt enig, men siden dette skal bli et kåseri så kan det bli artig.
Ja, så er det fotball VM igjen. Hva er det som får mannfolk til å løpe rundt på en bane etter en ball? Det eneste som står i hodet på dem er å få denne ballen i mål.
De slåss og feiker med å legge seg ned på gressbanen og holder seg til knee eller foten eller armen eller skuldren. Men plutselig er alt bra igjen for de får frispark eller straffe, og da er de lykkelig og de har ikke noe vondt noe sted.
Så jubler de når ballen ligger der inni målet. Og da løper ikke mennene etter fotballen, han som skårer, løper mot publikum og strekker armene opp i været og hyler ut den gleden og resten av mennene på laget hopper oppå han, man skulle neste tro det var en homo parade, det er de eneste gangene mennene kan ta på hverandre uten at det har noe med homofili å gjøre.
I England pleier en naken mann å løpe rundt på banen, de kalles streaker. Han kan plutselig komme midt inni kampen, da blir det nesten gøy å se på fotball, det har til og med hendt at kvinner har gjort det sammen, men det er mest menn som gjør det.
Det er ikke så rart, for fotball er jo en mannegreie. Disse lagene blir slått ut en etter en, og hvem kom til finalen, jo selvfølgelig Brasil, det var nok ikke noe overraskelse, de har jo samba i kroppen, og det laget danser med ballen så det andre laget blir helt forvirra og da er det ikke rart de vinner kampen.
Det gjorde de også, ikke overraskende slo Ronaldo to mål rett i det tyske målet. Så nå blir det samba i gatene og Ronaldo blir en helt. Ja, ja, for meg er det samme, har aldri brydd meg om fotball, men mange av mennene er jo så kjekke, også så hårete hvis man liker det. Hvis en kvinne ser på fotball, så er det på grunn av mennene, og gjett hva vi ser på, det er selvfølgelig den stramme rumpa og de hårete leggene. Det var mer enn nok fotballpreik fra meg. Over til studio.
Men i 2004 var det EM og da var ikke Brasil med, he he så da skulle det være lett for oss skandinavere å vinne, men nei da, de ble slått ut en etter en og forresten så var ikke Norge med heller. Sure greier for fotballfrelste i Norge.
Men at England ble slått ut og Frankrike, var rart, for de lagene skal visst være veldig gode. Den gode nyheten da England spilte mot disse lagene, må innrømme at jeg ikke helt vet hvem det var i farten siden jeg ikke er noen sportsjournalist, var altså en gruppe engelske kvinner med store bryster som hadde på seg trange trøyer hvor det sto: ”Ikke stå der og glo på puppene mine, ta på dem i stedet”! Der spankulerte kvinnene blant de engelske supporterne og gjett hva som ikke hendte. Det ble ikke noe slåsskamp mellom fotball supporterne. Som jeg alltid har ment, med elskov og morro blir det fred og deilig tider i VERDEN.
Bildene er Ki generert.
Ok det var forball vi skrev om så her kommer mer.
Lagene slås ut en etter en og så var det finalen, og det var visst veldig overraskende at det ble ”Portugal og Hellas”. Alle setter seg ned og følger med og man tenker, hvem skal man holde med da når man bor i Norge?
Siden jeg ikke liker fotball så tenker jeg mer på de deilige hårete leggene og de stramme rompene , ikke rart når begge lagene er mørke og mystiske og kommer fra varme land, hvis man liker sånt. Uff tøffe saker det søstre så jeg venter i,,,, ja ja jeg gir f.. og tar meg en Sangria drikk, en spansk drikk, som passer godt med disse heite gutta fra de varme strøk.
Ok, jeg glemmer å fortelle hvem som vant jeg, ikke rart man får jo hetetokter av dette her, he he. Hellas vant og det var visst veldig overraskende for fotballverden. Jeg bare gliser jeg, fotball ja ja, noe må jo menn like også da siden vi kvinner står så mye foran speilet og doller oss opp for dem. Noe jeg alltid har lurt på er når vi spør våre menn: Kjære, ser vi bra ut? Til det svarer de: Ja kjære, du ser praktfull ut mens de leter febrilsk etter bilnøkkelen som du har glemt å henge i nøkkelskapet. Oi, nøkkelen var visst i vesken min den kjære, sier du. Mannen din bare rister på huet og sier om du bare kunne fotball visste du hvor nøkkelen skulle henge.
Nei stakkars dere fotballmenn, det er ikke greit med deres kvinnfolk som heller vil kle seg sexy og gjøre sexy ting med dere, men som heller sier: Kjære, jeg må få med meg den store FOTBALLKAMPEN i kveld!
Nei det er ikke en lett verden vi lever i for både menn og kvinner som kunne tenkt seg å gjøre noe annet enn å se på fotball.
Men jeg får vel si ”GRATULERER HELLAS”! Det ble vel dansing og drikking i de greske gater mens i Portugal ble det dødsenstille! Så til neste gang for oss som ikke liker fotball må vi bare grue oss.
Så hende det noe, i 2026, kom Norge til VM. De spilte og vant flere kamper, de vant over Brasil og kom til kvartfinalen mot England, men tapte, men fotallfeberen i Norge var fortsatt på topp, siden de hadde kommet så langt. Det ble mye roing.
Hvem vant mon tro, jo det var visst Spania. Takker for meg denne gangen. For se om Norge blir med i neste fotballrunde mesterskap!
Så, kom flere gode låter til fotball gutta, men må inrømme, den første på listen er favoritten!
Fotballens historie
Fotballens historie begynner i Storbritannia på midten av 1800-tallet hvis vi tenker på fotball slik vi kjenner det i dag. Da startet arbeidet med å samordne reglene for en rekke fotballignende spill som ble spilt på forskjellige privatskoler rundt om i England, et arbeid som førte til opprettelsen av The Football Association (FA) i 1863. Spillereglene som FA i sin tid vedtok, danner fortsatt utgangspunkt for dagens spilleregler, som nå forvaltes av fotballens internasjonale lovkomité. Fotball er siden spredt til hele verden, og i en undersøkelse utført for det internasjonale fotballforbundet FIFA spiller i dag mer enn 240 millioner mennesker fordelt på over 200 land fotball jevnlig.
Fotballignende spill i oldtiden
følge FIFA er det kinesiske spillet cuju (蹴鞠, bokstavelig «sparke ball»), også kalt tsu chu,[1] den tidligste formen for fotball det finnes vitenskapelig evidens for.[1] De tidligste estimatene går så langt tilbake som 5000 f.Kr., men det er uenighet omkring tidfestelsen.[2] Utøvere av cuju kunne berøre ballen med alle deler av kroppen utenom hendene, og formålet med spillet var å sparke ballen inn i en åpning i et nett. Det var påfallende likt moderne fotball, men hadde også enkelte likhetstrekk med rugby.[1][3] Under Han-dynastiet (206 f.Kr-220 e.Kr.) ble det etablert standardiserte regler for cuju.[3]
Episkyros (ἐπίσκυρος)[4] og faininda (φαινίνδα)[5] var to ballspill i antikkens Hellas.[1][3][6] En relieff av en episkyrosspiller på en vase ved det nasjonale arkeologiske museet i Athen[7] er gjengitt på trofeet som tildeles vinneren av herrenes europamesterskap i fotball.[8][9] Athenaios refererte i år 228 e.Kr. til det romerske ballspillet harpastum,[10] som var basert på episkyros.[11] I episkyros og harpastum brukte man både hender og voldsomhet, og begge virker å minne mer om rugby, amerikansk fotball, wrestling og volleyball enn moderne fotball.[3][12] I henholdsvis Japan, Korea og Australia finnes de tradisjonelle spillene kemari, jegi chagi og woggabaliri som alle har likhetstrekk med fotball, men mangler konkurransepreg; i disse er formålet å sende ballen videre uten at den berører bakken.[1][13][14]
Fotballens aner i Storbritannia
Til tross for likheter med ballspill fra andre deler av verden ble moderne fotball ifølge FIFA utviklet i Storbritannia, hvor fotballens historie strekker seg tilbake til minst det 8. århundre.[15] Det er vanskelig å fastslå hvor og når spillet nøyaktig oppstod. I Kingston-upon-Thames og Chester sier for eksempel legenden at spillet første gang ble spilt der med hodet til en beseiret dansk prins som ball, mens det i Derby hevdes at spillet oppstod under feiringen etter seieren i et slag mot romerne i det tredje århundre.[15] Det eneste sporet fra perioden imidlertid fra en gælisk kilde.[15]
FIFA fremhever at før moderne fotballregler ble kodifisert i det 19. århundre, var spillet mer voldelig, uorganisert og ofte utkjempet mellom et ubegrenset antall spillere – gjerne som kamper mellom hele landsbyer og uten noen definert bane.[15][16] Styresmaktene forsøkte flere ganger å forby fotball fordi spillet førte til kaos og voldeligheter. I 1314 forbød den daværende Lord Mayor of London spillet i byen; brudd ble straffet med fengsel.[17] Under hundreårskrigen mellom England og Frankrike i perioden 1337–1453 gjorde kongene Edvard III, Rikard II, Henrik IV og Henrik V fotball straffbart fordi man ønsket at undersåttene skulle utøve mer militært nyttige disipliner, især bueskyting.[16][17][18]
Fotball var ifølge FIFA spesielt populært i elisabethansk tid (1558–1603).[17] En mulig årsak kan være den samtidige populariteten til fotballspillet calcio florentino i renessansens Italia.[3][17] Fotball er også referert til i Shakespeares Kong Lear.[19] Pedagogen Richard Mulcaster påpekte at fotball kunne ha positive helseeffekter, men at det ville ha vært en fordel om en hadde en strengere dommer og færre deltagere.[17][20] Med puritanismens fremmarsj fra slutten av 1500-tallet ble imidlertid fotballen kritisert for å være uanstendig og ble følgelig sammen med mange andre ktiviteter forbudt på søndager.[17] Forbudet ble først uoffisielt oppløst av The Football Association på 1800-tallet.[17]
Les mer her: https://no.wikipedia.org/wiki/Fotballens_historie#Referanser
