Kåseri fra kristendommen
For en følsom ung kvinne, som har fått den korrekte oppdragelse, er bryllupsdagen, ironisk nok, både den lykkeligste og den mest grusomme dagen i hennes liv. På den positive siden har vi selvsagt bryllupet i seg selv, hvor bruden er det sentrale og naturlige midtpunkt i en vakker og inspirerende seremoni, som symboliserer hennes triumf over å ha sikret seg en mann, som fra nå av, skal sørge for alle hennes behov, resten av hennes liv. Den negative siden er selvsagt bryllupsnatten, hvor bruden må betale prisen, ved å for første gang måtte nedlate seg til den forferdelige seksualakten.
Det er kanskje viktig å påpeke den sjokkerende sannheten. Enkelte kvinner ser faktisk fram til bryllupsnatten med både forventning og glede. Vær på vakt mot disse holdningene! En egoistisk og sensuell mann vil lett kunne utnytte en slik brud. Ekteskapets viktigste kardinalregel er denne: «GI LITE, GI SJELDEN, men først og fremst, GI MOTSTAND!». Alternativet er et ekteskap som ender i en orgie av seksuell vellyst.
På den annen side, trenger ikke brudens frykt å være altoverskyggende. Selv om sex i beste fall er frastøtende, i verste fall smertefullt, må det av og til gjennomføres. Mange samleier har blitt gjennomført, noen ganger også med den Dydige Kvinnes Tillatelse, siden tidenes morgen. Belønningen er et monogamt forhold, og selvsagt de barna som produseres gjennom denne akten.
I de fleste tilfellene er det nytteløst for den unge brud å vente at brudgommens seksuelle initiativ vil forsvinne av seg selv. Den ideelle brudgom er selvsagt den som gjør tilnærmelser mot sin kone, kun når hun har ytret ønske om det, og da selvsagt kun med den hensikt i å unnfange et avkom. Slik nobilitet og uselviskhet kan man selvsagt ikke forvente fra den vanlige mann.
De fleste menn vil kreve å få utført samleie nesten hver dag, dersom de ikke ble nektet tilgang. Den vise brud tillater et antall, av maksimum to korte seksuelle opplevelser hver uke, i løpet av den første måneden av ekteskapet. Etter hvert som tiden går, må hun raskt forsøke å få ned denne frekvensen. Simulert sykdom, trøtthet og hodepine er en hustrus beste venner, i disse affærer. Argumentering, klaging, kjefting og anklager viser seg også å være veldig effektivt. Hvis man setter disse virkemidlene i gang, sent om kvelden, omtrent en time før ens mann har tenkt å legge seg, vil dette med letthet kunne brukes til å avspore hans motbydelige forføring.
Dyktige hustruer er alltid på jakt etter nye og bedre metoder for å fornekte og avskrekke sin manns amorøse overtourer. Den gode hustru bør forvente å kunne redusere antallet seksuelle samkvem til en gang i uken, når det har gått omtrent et år av ekteskapet, og videre til en gang i måneden når det har gått fem år.
Når man kommer til tiårsjubileet har svært mange hustruer klart å fullføre sine forventede antall fødsler, og har oppnådd det endelige målet med å ha terminert det seksuelle forholdet til sin mann. På dette tidspunkt kan hun stole på hans kjærlighet til barna, samt det sosiale presset vil forhindre ham i å ta ut skilsmisse, eller å ta til seg elskerinner.
På samme måtte som hun må anstrenge seg til å holde kvantiteten på seksuelle samkvem så lav som mulig, må den gode brud og passe like godt på å begrense mannens grad av seksuell kontakt. Av natur er alle menn mer eller mindre perverterte, og vil ved anledning utføre en rekke varierte, opprørende og frastøtende øvelser. Dette innebærer blant annet å utføre den normale akten i abnorme posisjoner, munning av den kvinnelige kroppen, samt å stille sin kropp til disposisjon for munning tilbake.
Nakenhet, sexprat, sexhistorier, pornografiske bilder og tegninger som antyder sex, er obsternasige vaner, som hankjønnet antakeligvis vil tillegge seg, dersom det blir gitt rom for det. Den vise brud vil gjøre det til sitt mål, å nekte mannen å se hennes nakne kropp, og selvsagt aldri tillate ham å vise sin nakne kropp til henne. Når seksuelt samkvem ikke kan unngås, skal det foregå i totalt mørke. Mange kvinner finner det svært nyttig å bruke tykke bommulsnattdrakter til seg selv, og å sørge for at ektemannen bruker pyjamas. Disse plaggene taes på når man befinner seg i separate rom, og de trenger ikke å taes av under samleiet. På denne måten vil bare et minimum av naken hud bli eksponert.
Så snart kvinnen har fått sin nattdrakt på seg, må hun slå av alt lys, og ligge helt rolig i sengen mens hun venter på sin brudgom. Når han kommer tuslende inn i rommet, må hun ikke lage noen lyder, som vil hjelpe ham å finne retningen mot henne og sengen. Dette kan bli oppfattet som et tegn på oppmuntring. Hun må la ham streve i mørket. Det er alltid en liten mulighet for at han vil kunne snuble og påføre seg selv en mindre skade, som igjen kan brukes mot ham, for å nekte ham seksuell tilgang.
Når han endelig finner sengen, bør bruden ligge så stille som mulig. Kroppslig bevegelse kan oppfattes som seksuell opphisselse av en optimistisk ektemann.
Hvis han forsøker å kysse henne på munnen, må kvinnen snu på hodet, slik at kysset heller treffer kinnet. Hvis han løfter på nattdrakten og forsøker å kysse henne på andre steder, må hun raskt trekke drakten på plass, løpe fra sengen og annonsere at «naturen kaller», og videre skynde seg ut på toalettet. Dette vil selvsagt dempe hans generelle ønske om å kysse henne på forbudte områder.
Hvis ektemannen prøver å forføre sin kone med vakre ord, må hun huske noen forhåndsinnøvde trivielle ikke-seksuelle spørsmål, som hun kan stille ham. Så snart han svarer på disse er det viktig å holde samtalen i gang. På denne måten vil ektemannen over tid lære, at om han insisterer på seksuell kontakt, må dette skje uten amorøsitet.
Den kloke hustru vil ikke tillate at drakten blir løftet lengre opp enn til livet, og pyjamasen må kun åpnes i fronten slik at det akkurat muliggjør seksuell penetrering. Fra nå av må kvinnen være fullstendig stille! Alternativt kan hun mase om husarbeidet sitt, mens han puster og strever i vei over henne. Det viktigste er likevel å ligge helt stille og ikke, under noen omstendigheter, stønne eller grynte, så lenge akten pågår.
Så snart ektemannen har fullført samleiet må hustruen begynne å klage og mase om mindre, gjerne ubetydelige problemer, samt om oppgaver som hun vil at han skal utføre på eller i huset. Menn får store deler av sin seksuelle tilfredsstillelse fra den fredelige utmattelsen, som de oppnår like etter at den seksuelle inngripen er over. Derfor må hun forsikre seg om at det aldri vil være mulig for ham å nyte et sekunds fred når han har fått ejakulert. Hvis ikke kan han føle seg oppmuntret til å prøve seg igjen ved en senere anledning.
Til slutt vil vi påpeke en svært viktig faktor, som kvinnen skal være svart takknemlig for. Ektemannens barndomshjem, skole, kirke og sosiale miljø har på en måte jobbet sammen, gjennom hele hans liv, for å få etablert en skyldfølelse når det gjelder hans seksualitet. Når han endelig ligger seg ned i ektesengen på bryllupsnatten, er hans underbevissthet unnskyldende og mannen er full av skam. Han er nesten allerede kuet! Den vise hustru griper denne fordelen, og bruker den, til i første omgang begrense, og i neste omgang fullstendig utrydde ektemannens lyst for seksuelle uttrykk. Slik er veien til et anstendig ekteskap. Et ekteskap som ikke skitnes til av et seksuelt anarki.
Bilde er Ki generert
