Ingredienser
1 pose tørrgjær
4 dl fingervarmt vann
2 ts salt
1 ss olje
9 dl mel
Slik gjøres det
Løs opp gjæren i vannet. Ha i en kjøkkenmaskin, tilsett salt og olje. Kjør det så det blandes. Ha i melet og kjør rundt og elt deigen godt. Den skal bli glatt og smidig.
Sett den til heving lunt og tildekket i 1 time.
Ha deigen på bordet og trykk luften ut av den. Del deigen i 3 like store deler og form dem til 3 lange brød. Legg de på en stekeplate med bakepapir og tvinn en gang, så beholder de fasongen bedre.
Sett stekeovnen på 225 grader. La brødene etterheve dekket med et fuktig klede i 30 minutter.
Riss pariserloffene på skrå med en skarp kniv. Pensle med vann og sett de i ovnen på midterste rille og stek i 20 minutter. Pensle de 2 ganger med kaldt vann under steking.
Legg pariserloffen på en rist for å avkjøle seg.
Så er det bare å fryse de ned.
Historie og opprinnelse
- Fransk opprinnelse: Pariserloff er nært beslektet med den franske baguette, som er kjent for sin sprø skorpe og myke kjerne. Baguette betyr «pinne» på fransk.
- Norsk introduksjon: Loff som begrep (lys hvete) har vært i bruk lenge, men pariserloffen kom som en mer avlang, finere lofftype i løpet av 1900-tallet.
- Bakeri-tradisjon: Den er en klassiker i norske bakerier og ble sett på som finere hverdagsmat eller til fest, ofte forbundet med rekesmørbrød.
- Dronning Mauds loff: En spesiell type loff i Norge kom med Dronning Maud fra England, som Baker Hansen leverte til Slottet, og som bidro til populariseringen av lyst brød.
Egenskaper
Pariserloff er typisk laget av siktet hvetemel, vann, gjær, salt, og ofte en form for fett (olje/smør) for å gi en myk konsistens.
Forskjell fra Baguette
Mens en tradisjonell fransk baguette ofte er lengre, tynnere og har en veldig sprø skorpe (ofte kun mel, vann, gjær, salt), er den norske pariserloffen ofte litt tykkere, mykere og mer «luftig» i skorpen.
Navnet henviser til Paris, inspirert av den lange, sprø franske baguetten. Den har røtter i 1800-tallets franske bakertradisjoner
