Passer til alt. Smør på olivenbrød, fransk brød, rundstykker, for å nevne noe, det er bare å smake seg frem.
Kan fryses. Holdbarhet: 3 måneder.
Ingredienser
3-4 stilker estragon, eventuelt 2 ss tørket
125 gram smør
1 ss sitronsaft eller estragoneddik
Slik gjøres det
Skyll og tørk og hakk estragonbladene fint
Mos smøret med en gaffel og bland det med estragonen. Smak til med sitronsaft eller estragoneddik.
Form smøret til en pølse og pakk den i folie. Legg kaldt til det skal brukes, 30 minutter.
Historie:
Estragon (Artemisia dracunculus) har røtter langt tilbake i tid:
Opprinnelse
- Estragon stammer opprinnelig fra Sentral-Asia og Sibir.
- Navnet dracunculus betyr «liten drage» på latin. Dette henger sammen med en gammel forestilling om at planten kunne beskytte mot slangebitt og onde ånder.
Antikken
- Allerede i antikkens Hellas og Roma ble estragon brukt, både medisinsk og kulinarisk.
- Den ble ansett som fordøyelsesfremmende og brukt mot magesmerter, tannpine og dårlig ånde.
Middelalderen
- Estragon kom til Europa via handel og korstog, særlig gjennom arabiske leger og urtekyndige.
- I middelalderen ble den brukt i klostre og i folkemedisin, ofte som te eller tinktur.
- Den ble også brukt for å «vekke appetitten» etter lange fasteperioder.
Frankrike og matkulturen
- Det var i Frankrike estragon virkelig fikk sin stjernestatus.
- På 1600–1700-tallet ble den en fast del av det franske kjøkkenet.
- Estragon er en av de klassiske urtene i “fines herbes”, sammen med persille, gressløk og kjørvel.
- Den er helt sentral i béarnaisesaus, estragonsmør og eddik.
To typer estragon
- Fransk estragon – den mest brukte i mat, aromatisk og mild.
- Russisk estragon – hardfør, men mye svakere smak (ofte det folk synes “smaker lite”).
Symbolikk
- Estragon har vært forbundet med:
- styrke og beskyttelse
- klarhet i tankene
- balanse i kroppen
I dag brukes estragon mest kulinarisk, men den har fortsatt en plass i urtemedisin for fordøyelse og lett lindring av ubehag i magen.
Estragon i folkemedisin
I århundrer ble estragon sett på som mer enn bare krydder.
Vanlige bruksområder før i tiden:
- Fordøyelse:
Estragon stimulerer magesyre og galle → lettere fordøyelse, mindre oppblåsthet. - Appetitt:
Brukt etter sykdom eller lange fasteperioder. - Tannpine:
Man tygget ferske blader for lett bedøvende effekt. - Søvn og uro:
Mild beroligende virkning i teform. - Menstruasjon:
Brukt for å lindre lette smerter og ubehag.
Den ble ofte brukt som urtete, eller lagt i vin/eddik som ble brukt dråpevis.
Hvorfor estragon er så god i mat
Estragon har en helt spesiell smak:
- Lett anis-/lakristone
- Frisk, men samtidig varm og rund
- Overdøver ikke, men løfter andre smaker
Derfor passer den spesielt godt til:
- Fisk og skalldyr (balanserer fett og sjøsmak)
- Kylling og egg
- Smør- og fløtebaserte sauser
- Sennep og eddik
I Frankrike sier man at estragon: «gir maten ryggrad uten å rope»
Et lite kjøkkentips
Hvis du bruker fersk estragon:
- Ha den i helt til slutt – varme ødelegger aromaen.
- Bruk mindre enn du tror; den er subtil, men kraftig.
Hvis du bruker tørket:
- Bruk omtrent ⅓ av mengden sammenlignet med fersk.
Litt poesi fra historien
Estragon ble kalt:
«urten som vekker både kropp og sinn»
Og det er litt fint, for den gjør akkurat det – både i maten og i historien.
