Ordet nymfoman har en litt gammeldags klang i våre dager. Det er et begrep som sjelden blir brukt i faglige sammenhenger, bortsett fra når en skal beskrive tidlige tiders forestillinger om seksualitet.

Det er bare knapt hundre år siden man i vitenskapelige kretser var overbevist om at kvinner som var normalt utrustet og oppdratt, ikke hadde seksuelle behov. Dersom kvinner likevel uttrykte seksuell lyst, og det gjorde de jo rett som det var, så måtte det jo logisk sett være noe galt, mente de. For å løse dette problemet, plasserte man seksuelt aktive kvinner i to kategorier: Enten var kvinnene moralsk fordervet, prostituerte eller på andre måter “falne” – eller de måtte være nymfomane. Noen kunne selvsagt være begge deler. Klasseforskjellen var av stor betydning. En kvinne fra underklassen som hadde latt seg friste til seksuell omgang utenfor ekteskapet, led en langt verre skjebne enn kvinner fra overklassen.

Underklassens kvinner kunne bli drevet i prostisusjon rett og slett for å livnære seg etter at de på grunn av en eller annen skjendsel ikke lenger var akseptable som aktverdige hustruer. Innen overklassen var det annerledes. Spesielt i landene lenger sør i Europa, var ekteskapet mer en forretningsmessig enn en amorøs allianse. Det betød at ekteskapet ikke ble forventet å gi følelsemessig tilfredsstillelse, og med diskresjon var det en akseptert utbredelse av utenomekteskapelige amorøse forbindelser. I slike kretsene oppsto “nymfomani” som begrep:
Kvinner som var svært seksuelt aktive, både ved å utvise sterke seksuelle behov i forhold til én elsker, men også ved at de skiftet elskere med jevne mellomrom, ble gjenstand for nysgjerrighet, sladder og mytedannelse .

Når mange mener at den nymfomane kvinnen utelukkende er en myte, er det nok med utgangspunkt i den mest alminnelige oppfatning, at det er mannen som skal ha størst seksuell apetitt. Denne forestillingen er en god fortsettelse av tradisjonen som ikke tilla kvinner lyst i det hele tatt, og det blir enkelt å beskytte denne oppfatningen ved hjelp av myten om den nymfomane kvinnen. Det har vært hevdet at menn ikke kan beholde sin potens og rolle som menn når de møter seksuelt aktive kvinner. Det blir derfor litt farlig for kvinner å være “for” seksuelt interessert. Vi vil jo gjerne beholde menn som menn, vil vi ikke?

nymphomaniac_shia

En “myte” er et eventyr, noe som er uvirkelig, noe som eksisterer i fantasien. Så lenge den nymfomane kvinnen forblir bare en myte, blir hun også et skremsel . Fantasien er ofte så mye verre enn virkeligheten, og når en kvinne, som i disse seksemplene blir betegnet som “nymfoman” blir det faktisk ganske negativt.

Men finnes så den nymfomane kvinnen som virkelighet?
Hun finnes sannsynligvis mange steder. På folkemunne i Norge heter det at kvinner som alltid har lyst på sex er “hvitlevra”. Begrepet kan brukes om både kvinner og menn, men er egentlig en del av et internt kvinnespråk, som dessverre er i ferd med å forsvinne.

Mennesker er forskjellige når det gjelder grad av seksuell interesse. Noen har lyst svært ofte, andre heller sjelden. Som gruppe betraktet har menn i vår kultur hatt et forsprang, uten at vi helt sikkert kan fastslå om det skyldes mest biologi eller om det skyldes kulturell undertrykking av kvinners seksualitet.

Hvem er så den nymfomane kvinnen?

– Den “nymfomane” kvinnen kan være den myten som skapes for å tilfredsstille menns fantasier, som vi vanligvis ser kvinner beskrevet i pornografi laget for menn. Det kan også være en myte som eksisterer for å skape et skremmebilde av kvinner med sterke seksuelle behov.

– Den “nymfomane” kvinnen kan være den kvinnen som har mer lyst enn parteneren, og som av den grunn ikke blir tilfredsstilt. I slike sammenhenger må man si at det blir et relasjonelt problem, som så mange kvinner opplever i forhold til menn som “alltid har lyst”.

– Den “nymfomane” kvinnen kan være den kvinnen som faktisk har stor seksuell apetitt, og som elsker å ta for seg av livets gleder på det seksuelle området, uten at hun på noen som helst måte kan sies å være forstyrret eller unormal.

– Den “nymfomane” kvinnen kan også være en kvinne som har en følelsemessig fortyrrelse som gjør at hun bruker sin seksualitet for å hente bekreftelse hun egentlig burde hentet på andre måter. Det kan være kvinner som har vært seksuelt misbrukt, som har fått podet i seg at det er deres oppgave å gi andre tilfredsstillelse. De vil aldri selv få noen seksuell tilfredsstillelsepå denne måten.

Seksualitet er en følelse som i menneskelige sammenhenger er både dypere, mer kompleks og mer komplisert enn den parringsakt vi ser hos laverestående dyr. Seksuell apetitt og følelsemessig tilfredsstillelse er derfor ikke bare et spørsmål om genital utløsning. Manglende seksuell tilfredsstillelse kan være et dypt følelsemessig problem, det kan dreie seg om dårlig partnervalg, det kan være et livsfasefenomen, f.eks. i forbindelse med (ensidig) forelskelse, eller det kan dreie seg om dårlig seksuell stimulering.
Mulighetene for forståelse er mange, men i første omgang trenger vi en større aksept av selve seksualiteten for å kunne forstå dens mange avskygninger på en bedre måte.
Av: psykolog Elsa Almås

Lagre

Kommentarer

kommentarer